Ny bok om Giskesaken: – Forberedt på kritikk

Kristin Skare Orgeret er professor i journalistikk ved OsloMet. Sammen med Anja Sletteland, førstelektor i retorikk ved Universitetet i Oslo, analyserer hun pressedekningen av varslersakene mot Trond Giske i den nye boken Giskesaken og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet. 

Se videsnutt fra boklanseringen her:

Boken, som havnet i bokhandlene forrige uke, har fått mye oppmerksomhet. Sven Egil Omdal, leder for Norsk Presseforbunds kildeutvalg, er en av dem som er kritisk til deler av boka. 

I boken kritiserer forfatterne Norsk presseforbunds kildeutvalg. De mener at kildeutvalget har viet for lite plass til metoo i sin gjennomgang av norsk presses forhold til sine kilder.

Omdal skriver i et debattinnlegg i Journalisten at forfatterne har misforstått hva kildeutvalgets rapport handler om. Meningen var ifølge Omdal å utarbeide en rapport om medienes kildebruk generelt, ikke å ettergå metoo-dekningen. 

Svarer på kritikken

Orgeret sier at denne kritikken ikke kom som noen overraskelse, men at de har begrunnet konklusjonene sine godt.

– Derfor har vi et eget metodekapittel i boken som viser hvordan vi har gått frem, sier hun.

– Kildeutvalgets rapport som helhet er grundig og god, men det er det korte punktet om pressens arbeid med metoo som vi synes er veldig problematisk.

I et svar til Omdal skriver Orgeret:

«Kildeutvalgets korte del om metoo avsluttes med innspill fra Trond Giske og Haddy Njie, og lar fortellingen om at Giske er utsatt for et skittent maktspill være enerådende. Vi mener at det er nødvendig å anerkjenne dilemmaene i denne saken. Det er et reelt problem at enkeltmennesker blir stigmatisert gjennom å få en trakasseringsanklage rettet mot seg, og det er et problem at det er vanskelig å rapportere om seksuell trakassering.» 

– Gavepakke fra NRK

– NRK-hendelsen var på en måte en gavepakke, fordi den illustrerer et av poengene våre om at det har blitt vanskeligere å diskutere seksuell trakassering i norsk offentlighet i dag, sier Orgeret. 

25. februar var forfatterne invitert til Politisk kvarter på NRK for å snakke om den nye boken. Kvelden før ringte redaksjonssjef Marianne Johansen til forfatterne for å forklare at de ikke kunne være med på direkten. NRK mente det ville ha utløst kravet til samtidig imøtegåelse. 

– Det endte med at de satt der og diskuterte boken vår uten at vi var der. Vi hadde vært hos NRK kvelden før og gjort et opptak som også ble kuttet ut, forteller Orgeret.

Ønsket samtidig imøtegåelse

Redaksjonssjef for økonomi- og politikkavdelingen Marianne Johansen, forklarer hvorfor NRK valgte å utelate forfatterne fra programmet.

– Det var en presseetisk vurdering og journalistisk skjønn. Vi skal ha samtidig imøtegåelse når noen blir utsatt for alvorlige påstander. Ved alvorlige påstander som lovbrudd, har vi et selvstendig ansvar for å undersøke om påstandene som fremmes er riktige. Vi skal utøve kildekritikk når det gjelder hvem som uttaler seg om ulike forhold, sier Johansen.

– Forfatterne har skrevet en analyse av mediedekningen som er interessant og relevant. Den biten gjorde at de deltok på Dagsnytt 18. I Politisk Kvarter, der settingen var at de blant annet skulle snakke om lovbrudd, mente vi at det ble feil å ha dem med.

– Hvorfor mente dere at dette krevde imøtegåelse?

– Vi ønsket samtidig imøtegåelse på grunn av en såpass alvorlig anklage som lovbrudd.

Dagens Næringsliv spekulerer i sin artikkel på om Trond Giske har vært med på å påvirke avgjørelsen. 

– Det er ikke riktig, det er det jeg har å si til det, sier Johansen. 

Ulik virkelighet

Forfatterne fant tre forskjellige virkelighetsoppfatninger i pressedekningen av metoo. Det første kaller de “heksejakt-perspektivet” og går ut på at Giske var utsatt for et skittent maktspill fra sine politiske motstandere og en politisk motivert presse. 

I den andre virkelighetsoppfatningen, “kampen mot strukturell sexisme”, argumenteres det for at trakasseringsanklagene mot Giske ble sett på som et uttrykk for systematisk maktmisbruk som hadde blitt dekket over. 

Det siste virkelighetsperspektivet handler om en trakasseringssak i Arbeiderpartiet hvor Giskes overtramp ble sett på som et politisk tillitsbrudd. 

– Det betyr ikke at en person bare kan tilhøre en virkelighetsoppfatning, man kan gå ut og inn av dem, understreker Orgeret. 

Omdal er positiv til redegjørelsen.

«Denne delen av boken er en interessant og tankevekkende gjennomgang av en utvilsomt viktig sak», skriver han i Journalisten. 

Vanskeligere å varsle om seksuelt maktmisbruk

Orgeret menr at det er vanskeligere å varsle om seksuelt maktmisbruk nå enn det var før.

– Det er mange områder i samfunnet hvor det er en helt annen virkelighet nå enn før meetoo. Det har skjedd en normendring der det man tidligere aksepterte, ikke lenger er greit, sier hun.

– Det man ser er at det er vanskelig å behandle dette politisk. De som har varslet sier de kanskje ville gjort det igjen, men de ville aldri anbefale andre å gjøre det fordi det er beinhardt å stå i.

Videre argumenterer Orgeret med at det har vært mye fokus på blant annet Bar Vulkan, men altfor lite fokus på dårlig behandling av varslere. Dette gjelder spesielt anonymiserte varslere, som ikke ønsker å stå frem i offentlighetens lys med både fullt navn og ansikt.

Forfatterne mener man må kunne debattere seksuell trakassering, selv om ingen er dømt enda.

Riktig og galt 

– Hvordan skal journalister dekke slike saker i fremtiden?

– Jeg synes Sarah Sørheim oppsummerte det veldig fint i paneldebatten, nemlig ved å alltid prøve å sette seg inn i ting. Da kan de ses på en annen måte. Man må stille kritiske spørsmål hvis det er ett perspektiv som dominerer og ta motpartens stemme og være djevelens advokat, sier Orgeret.

– Vi har full forståelse for at det var tøft å stå midt oppi også for journalister, for man var jo ikke forberedt på at det skulle gå en kule varmt slik det gjorde.