Netthandelen øker

I 2019 hadde netthandelen en økning på 12,3 prosent, viser tall fra SSB. Likevel forventer flere en nedgang i netthandelen fordi forbrukerne er blitt mer miljøbevisste.

Varehandelekspert Reidar Mueller i Varde Hartmark sier til E24 at det fortsatt vil være en ubalanse i markedet, siden varetilbudet er større enn etterspørselen.

– Det vil bli flere sammenslåinger, butikknedleggelser og konkurser, sier Hartmark.

Klesbransjen er miljøverstingen

I 2019 ble klesbransjen nok en gang nevnt som en av miljøverstingene. Ola Mæle har bygget opp butikkene Bik Bok og Voice, og er i dag medeier og styreleder i Follestad. Han sier til E24 at han har troen på at bransjen vil holde tritt med inflasjonen i året som kommer. 

– Det ligger en udetonert bombe i netthandelen, det kan ikke fortsette slik det drives i dag. Langreist netthandel er ikke bærekraftig – den er sannsynligvis en miljøversting, sier Mæle.

Han tror netthandelen vil gå ned når ungdommen forstår at utslippene kan bli 20-30 ganger større når varene må fraktes fra Portugal og Kina, enn når man kjøper dem i butikk. 

Mindre nedgang

Også bankene merker på ubalansen i markedet. DNB sier til E24 at varehandelen var området de tapte mest på i 2018, men at tapene er noe lavere i 2019. Banken har lånt ut 41 milliarder til varehandel. I høst gikk Notabene, Vita-kjeden og musikkkjeden 4sound konkurs, hvor DNB eide flere prosent.

DNB-direktør Harald Serck-Hanssen mener bransjen treffes av mange endringer samtidig.

– Det snakkes mest om netthandel, men vi ser også at det skjer noe med forbrukeratferd, hvor en del folk begynner å kjøpe ting brukt, sier han. 

Mer miljøbevisste 

I et intervju med DN sier H&M-sjef Moritz Garlich (33) at han ikke tror veksten på nett vil gå utover butikkene, men merker at flere er opptatt av klima- og miljøspørsmålene.

– Tekstilindustrien er den nest mest forurensende industrien, og H&M er en av de største aktørene globalt. Vi har derfor et kjempestort ansvar, samtidig har vi musklene og størrelsen til å være med på endre hele industrien, sier han, og mener at det er snakk om «shopping fri fra skyldfølelse».

I løpet av 2030 ønsker de at alle plaggene skal gi mindre klimaavtrykk. Dette gjør de ved å prøve ut ananas, appelsinskall og trebark i tekstilene.