Oppsving for turn og gymnastikk

Tall fra Norges idrettsforbunds nøkkeltallrapport viser at Norges Gymnastikk- og Turnforbund har størst vekst av de store særforbundene, med en medlemsøkning på 30 prosent fra 2012 til 2018.

Barnehageturn

En kort kjøretur fra Jessheim sentrum ligger et stort, grått og firkantet bygg. Her ligger Hoppenspretthallen, hvor Journalen møter Espen Jansen, mannen med over 90 NM-titler i turn. Hallen fylles av barnerop og klirring fra de ulike apparatene. Det lukter skumgummi. Barnehagebarn kledd i alt fra fotballdrakter til ballettkjoler, flyter fra post til post i den store turnløypa. Noen balanserer på bom, noen svinger seg i ringer, mens andre hopper og spretter på de knallrøde turnmattene. Alt under årvåkent oppsyn.

Jansen har vært tettere på norsk turn enn de aller fleste de siste 30 årene.

– Hvordan har du opplevd utviklingen i idretten?

– På 60-tallet var det enorm interesse for turn. Historisk har det nok også vært en idé om at alle som driver med turn skal bli gode. Dette har nok gjort at mange har vegret seg for å begynne, sier Jansen. 

Videre forklarer Jansen at han har opplevd et skifte i tilnærmingen til turn.

– Det har blitt satt større og større fokus på turn som grunntrening. Det økte fokuset på grunntrening i andre idretter har sørget for at mange har blitt introdusert for turn.

Fra 0 til 1500 på Jessheim

Da Jansen kom til Jessheim var det ikke noe turnmiljø å snakke om. Etter at det ble lagt til rette for turn i Hoppenspretthallen, har interessen vært enorm.

– På dagtid er hallen i bruk hele tiden. Barnehagebarn, SFO og skolen her i bygget bruker hallen til trening. Så har vi turnklubb på kvelden. Dette er en klubb som har gått fra 0 til 1500 medlemmer. Turn har blitt litt allemannseie. Vi har også partier for voksne folk, så alle går på turn, sier Jansen.

Kompetanse  

Den økende populariteten medfører enkelte utfordringer. Det kan være vanskelig å finne kompetente trenere. Under Journalens besøk følger Jansen barnehagebarna Julie og Sofie tett mens de utfører ulike elementer. Han er aldri mer enn en armlengdes avstand unna når de svinger rundt sin egen akse på svingstanga. 

– I turn, som er såpass teknisk, er det vanskelig å bruke foreldre i trenerroller. Det er konsekvenser ved å gjøre feil. Det er ekstremt viktig med kompetente trenere, og det kryr det ikke av. Blant annet fordi det ikke er midler til å lønne trenere.

Rytmisk gymnastikk i Asker

Noen mil utenfor Oslo ligger Askerhallen. Dette er opprinnelig en ishall som åpnet i 1969. Det spilles dog ikke bare isho Her trener rytmisk gymnastikk-gruppa fra Asker Turnforening.

Musikk fyller hallen, vimpler fyker høyt og lavt og på de store beige mattene beveger jentene seg elegant over det myke underlaget. 

Hovedtrener Bente Bjanes instruerer juniortroppen Asker 1 som i slutten av februar skal delta i den internasjonale konkurransen Miss Valentine i Estland. Så snart de har rukket å fullføre en gjennomgang av rutinen ber Bjanes dem om å ta det fra starten. Sangen som i løpet av kvelden rekker å sette seg på hjernen, «Love Runs Out», startes forfra og jentene er i gang igjen.

– På tå! Høyere på tå, Malena!, roper Bente Bjanes over musikken.

Nasjonale klasser

Bjanes kom til Asker Turnforening i 1989. Hun trekker frem innføringen av nasjonale klasser midt på 2000-tallet som en av hovedårsakene til at idretten har vokst.

– Jeg satt i den tekniske komiteen i Norge i 13 år. Jeg var veldig opptatt av at vi skulle finne muligheter for alle. Det kreves veldig mye trening hvis man skal konkurrere med det internasjonale reglementet. I Norge har vi mange nasjonale klasser som gjør at egentlig enhver person kan finne en konkurranseklasse, sier Bjanes.

 Videre forteller hun at terskelen for å prøve RG (rytmisk gymnastikk, red. anm.) ikke er så høy, og at dette trolig er avgjørende for rekruttering. 

Tidkrevende 

Det krever mye trening for å bli ordentlig god. Jentene i juniortroppen, som er født i 2005-2007, trener seks ganger i uken.

– Det stilles høye krav, både fysisk og teknisk, og dermed også mentalt. Når du skal gå ut der og gjøre alle disse tingene, må du ha hodet med deg. 

Allerede som treåring er det mulig å begynne med rytmisk gymnastikk i Asker. En liten gruppe med jenter på åtte til elleve år er i gang med dagens trening. Selv her er det noen som trener fem, seks ganger i uken. Jentene varmer opp med bøy og tøy, og beveger seg fra den ene spagaten til den andre. 

Glade RG-dager

– Vi arrangerer et stort arrangement her hvert år, Glade RG-dager. I år blir det 30.gang. Første gangen var vi kanskje rett under 100 stykker, nå kommer det utøvere fra hele Norge. Hele RG-Norge samles her, fra nybegynnere til de mest viderekomne. Det er noe for alle, sier Bjanes.

Under de glade RG-dagene konkurreres det over tre dager, og stadig nye klubber deltar. Dette tror Bjanes også er med på å gi sporten et løft. 

Fornøyd generalsekretær

– Utviklingen er selvsagt veldig hyggelig, sier Øistein Leren, generalsekretær i Norges Gymnastikk- og Turnforbund over telefon til Journalen.

– Hva har forbundet gjort for å legge til rette for denne veksten?

– En av hovedårsakene til veksten er vår langsiktige strategi om å hjelpe de ulike lagene og kommunene med haller. Det bygges omtrent sju haller per år, og hver nye hall gir et sted mellom 500 og 700 nye medlemmer. 

Videre forsikrer Leren om at det vil satses tungt på bygging av haller, også i årene som kommer.