Fra straff til hjelp

Kenneth Arctander Johansen, leder for Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), er en forkjemper for den nye rusreformen. Regjeringen ønsker å gjennomføre en rusreform hvor man skal endre myndighetens reaksjon mot personer som tar i bruk og besitter narkotika til eget bruk. De ønsker å sette fokus på hjelp, i form av behandling og oppfølging, i stedet for straff. 

Advarer mot ny reform

Kun tre dager før rusereformutvalget overleverte utredningen av rusreformen, advarer politidirektør Benedicte Bjørnland mot avkriminalisering av narkotikabruk i en kronikk publisert av NRK. 

Videre skriver Bjørnland at hun frykter hvordan en avkriminalisering kan gjøre Norge til et mer attraktivt marked for organiserte kriminelle. Hun legger også til at narkotika generer annen kriminalitet, da det er hovedinntekten til kriminelle nettverk. 

– Tunge rusavhengige skal først og fremst møtes med helsehjelp, og ikke straff. Men samfunnet bør også ha mulighet til å reagere med straff mot unge som bruker narkotika, sier Bjørnland til NRK. 

Reagerer på politiets innblanding 

I en kommentar i Vårt Oslo, reagerer Johansen på politidirektør Bjørnland sine uttalelser. Han mener uttalelsene er uheldige, og at slike utspill motarbeider intensjonene bak rusreformen. Videre legger han vekt på hvordan straff påvirker borgere, og hvordan politiet i Oslo straffer usosialt. 

I videoen under kan du se mer av hva Johansen mener om straff:

Forhøyede bøter

Samme dag som rapporten ble overlevert til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), signerte politisjef Gangås et politidirektiv om forhøyede bøtesatser i Oslo. Direktivet innebærer at politiet kan gi doble bøter eller bøter på minimum 10 000 kroner til personer som er tatt for narkotikaovertredelser i belastede områder og miljøer i Oslo. Dette reagerer Johansen på, og sier at dette direktivet først og fremst rammer Oslo øst og sentrum.

– Denne praksisen stinker klassejuss, skriver Johansen i Vårt Oslo. 

– En ny æra 

Da rusreformenrapporten ble overlevert til helse- og omsorgsminister Bent Høie, gikk flere politikere ut med positive reaksjoner. I en pressemelding fra regjeringen uttalte Høie selv at dette var en historisk dag for norsk ruspolitikk. Trine Skei Grande (V) uttalte følgende til NTB:

– En mer human og kunnskapsbasert rusreform er en av Venstres viktigste saker i regjeringsplattformen. I dag starter en ny æra for norsk ruspolitikk.  

Politiet bekymret

I kronikken hvor politidirektør Bjørnland advarer om avkriminalisering, uttrykker hun også bekymring for ungdommen. 

– Politiet opplever en økning i bruk av narkotiske stoffer blant unge, skriver hun.

Et viktig poeng ved rusreformdebatten er å ikke forveksle begrepet avkriminalisering med legalisering. Politidirektør Bjørnland er redd for at unge spesielt kan misforstå hva avkriminalisering innebærer. 

– Flere unge forteller til oss at de oppfatter at narkotika er i ferd med å bli lovlig i Norge. Vi skal ikke undervurdere straffens normative og preventive effekt. Å gjøre store endringer kan vise seg å bli et eksperiment med ukjent resultat, skriver Bjørnland.

Ønsker ikke å kommentere

Journalen har gjentatte ganger forsøkt å kontakte helse- og omsorgsminister Bent Høie og politidirektør Benedicte Bjørnland.

Helse- og omsorgsdepartementet svarer at Høie ikke har anledning til å uttale seg, da forslaget fra rusreformutvalget er på høring nå, og at det derfor ikke er naturlig for ministeren å kommentere saken. Politidirektoratet oppgir også at de ikke vil uttale seg mens reformen er på høring. Høringsfristen er 2. april.