Vil ha pote-permisjon

– Vent, vi skal bare ut og tisse. Ellers går det i sofaen. Det er bare å begynne så lenge!

Nytraktet, rykende kaffe blir stående urørt i koppen på kjøkkenbenken. Audun Aas må ut og lufte hunden Mira (10 uker). I leiligheten på Skøyen ligger det leker, puter og pledd omkring på stuegulvet. Et barn er et barn – menneske eller hund. 

– Vi er slitne, ja. Det er ganske så voldsomt, dette her, sier samboer Vegard Storaunet mens han gjesper fra sofaen. 

De hentet henne på en gård for bare en uke siden. Nå går det i skiftarbeid fra morgen til kveld, og kjæresteparet har fått en velkjent form for søvnighet i blikket. Ammetåke?

– Heldigvis er Audun student og kan være hjemme på dagtid. Hadde vi begge vært i jobb, hadde vi mest sannsynlig ikke skaffet oss hund i det hele tatt, fortsetter Vegard. 

Storaunet forteller at de har venner med hund har løst «valpeperioden» med å jobbe hjemmefra, da de er heldige med fleksible arbeidssituasjoner. 

– Men alle har jo hunder? 

– Folk løser det vel på ulikt vis. Tar dem med på jobben, eller skaffer dem rett før en lengre ferie. 

Substitutt for barn

I Norge har vi store og rause velferdsordninger. Skatten vi betaler dekker sykdom, eldreomsorg og ikke minst foreldrepermisjon. Storaunet mener at vi også bør snakke om en permisjonsløsning når vi skaffer oss firbeinte samboere, og at folk ikke helt forstår omfanget av oppgaven før de selv får en hund. Ifølge paret er likhetene med å få barn mange. 

– Når du først har skaffet deg en hund, forstår du at det gir en dimensjon i livet som du ikke visste at du trengte. Kall det gjerne en slags substitutt for et barn. Og det er virkelig ingen menneskerett å få hund, men det er det ikke med barn heller. 

Ifølge Storaunet gir også hund et salgs bonusbidrag til det sosiale fellesskapet. 

– Vi ser hvor mye glede en hund gir til folk rundt oss. Det å se en valp på gata og kanskje komme i snakk på grunn av den, tror jeg kan ha en stor effekt for fellessskapsfølelsen. Det trenger vi i vårt individualistiske samfunn, sier han. 

Hund som medisin mot sykefravær

Norge er på sykemeldingstoppen i verden, blant annet har vi en tendens til å jobbe oss til utbrenthet. Det forskes stadig på sammenhengen mellom samvær med dyr og positive helseeffekter, og NTNU publiserte i høst en artikkel om dyreassistert terapi med hund knyttet til psykisk helse. Forskningen konkluderer med at hunden helt klart har en positiv effekt på helsa vår, men at det gjenstår mye forskning på feltet. 

Storaunet er overbevist om at det kan gjøres noen grep for å få ned sykefraværet, og at samvær med hund kan for enkelte være en løsning for å senke stressnivået i en travel hverdag. Men det krever en viss fleksibilitet fra arbeidsgiver, og det må utarbeides en bestemt ordning for hundeeiere. 

– Det er ikke snakk om lengden av en foreldrepermisjon her, men om retten til en kortere friperiode i den mest kritiske fasen av hundens utvikling, sier han.  

Han tror ikke at de statlige økonomiske konsekvensene av en slik velferdspermisjon nødvendigvis trenger å være så store, og at et godt argument er de dokumentert positive mentale og fysiske effektene som kommer av samvær med dyr. 

– Vi lever jo i en tid hvor alle har angst, og mentale utfordringer står i kø på legekontoret. Det går mye sykepenger til slikt, og da er det ikke sikkert at utgiftene med en kortere velferdspermisjon for hund hadde gjort at regnestykket gikk i minus, sier han. 

Ønsker ikke en felles rettighet

Gisle Meininger Saudland (arbeids- og sosialkomiteen, FrP) arbeider daglig med hvordan vi best bør forvalte våre statlige sosiale goder. Han mener helt klart at dette ikke er noe staten bør dekke. 

– Jeg er absolutt en dyrevenn, men anskaffelse av dyr er en privat sak som ikke staten skal blande seg opp i. Det må være opp til hver enkelt. 

Han mener at dersom man av ulike årsaker trenger en hund for helsens skyld, må man behandle hver sak individuelt med sitt lokale NAV-kontor.

– Vi ønsker ikke en rettighetsfestet lønnet permisjon som en generell basis. Det finnes nok en gruppe som kan ha behov for en hund for å kunne stå lenge i arbeid, men dette må vurderes som enkelttilfeller.

En eventuell ubetalt permisjon må bli en beslutning mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, mener Saudland. 

– Realistisk med ulønnet ordning

Storaunet tenker at det er realistisk å starte med en ulønnet ordning i første omgang. Selv er han i en type jobb med relativt fleksible forhold, og kunne antakelig fått ulønnet permisjon dersom han ba om det. Likevel ville det kjennes som en slags «snylting» på fellesskapet, og noe som ligger på utsiden av de aksepterte velferdsordningene i dag. 

– Det trenger ikke nødvendigvis bare handle om hund, men om det å ha en lovpålagt rett til en fleksibilitet i arbeidslivet. Vår generasjon skal stå i arbeid lenge, og må antakelig videreutdanne oss underveis. Da er det kanskje vår rett å kreve en viss fleksibilitet som betaling, sier han. 

Enkelte norske bedrifter gir velferdspermisjon, som typisk kan være fri til å ta vare på sine foreldre. Dette er dog ingen lovfestet regel, og varierer veldig fra bedrift til bedrift. 

Gir potepermisjon

Musti er en skandinavisk hunde- og kattebutikk som tilbyr velferdspermisjon til sine ansatte, noe som innebærer tre dager fullt betalt permisjon når den ansatte skaffer seg hund eller katt. De kaller det «potepermisjon». 

– Flere kollegaer har benyttet seg av det, og de sier det er helt fantastisk. Det er jo som å få seg et barn, og det følger et enormt ansvar, sier daglig leder ved Musti Ullevål, Helene Kunz. 

Som daglig leder i Musti, får hun et godt innblikk i Nordmenns dyrevaner. Hun registrerer at flere som skaffer seg kjæledyr, behandler dem som et fullverdig familiemedlem. Mange velger også å få en hund før de eventuelt får barn.  

– I mine øyne er det logisk at en slik permisjon burde vært en mulighet for alle arbeidstakere, sier hun. 

Kan være god løsning for homofile par

Tilbake hos paret Storaunet/Aas er valpen Mira ferdig med sitt fornødne. Hun kommer hoppende inn inngangsdøren med Aas på slep, og setter i gang med ivrig lek på stuegulvet. 

– Vi heller nok mot å ikke skaffe oss barn. Det er ikke bare enkelt å enten adoptere eller benytte surrogati for homofile i Norge, og en fin løsning for oss per nå er en felles hund, sier Aas. 

For Storaunet og Aas kan en hund være et godt alternativ til en småbarnstilværelse. Storaunet tror samtidig at alle, uavhengig av legning eller mulighet til å få barn, opplever oppdragelsen av en hund nært opptil det å få et barn. Permisjonsrettighetene er imidlertid helt ulike. 

– Et politisk argument for hvorfor vi får pappaperm og ikke hundeperm, kan muligens være at barna våre er fremtidens arbeidskraft. Man kan kanskje ikke si det samme om hunder? 

– De kan bidra på andre måter, konstaterer Storaunet. Den dokumenterte effekten av samvær med hund er stor. De reduserer stress, dessuten ser jeg faktisk at man blir langt mer effektiv på jobb av å ha en valp som venter hjemme. Du har ikke samme fleksibiliteten, men du har samme jobb, og da må man jobbe litt annerledes. 

Aas takker for praten og forsvinner inn på soverommet for en ettermiddagslur.  

– Fire timers søvn gjør sitt. Nå er det Vegard som skal ta kveldsskiftet, gjesper han.