Forsterkninger på St. Olavs

Covid-19 viruset har spredd seg verden over og ført til den største arbeidsledigheten Norge har hatt siden krigen, melder Nav. For flere lege- og bioingeniørstudenter har situasjonen gitt en motsatt effekt, og ført til flere timer på sykehusene. For bioingeniørstudentene på NTNU i Trondheim har epidemien blitt til en stor læringsfordel.

– Alle studenter innen medisin- og helsefag må forvente å gjøre seg klare til å bidra, skriver St. Olavs hospital på sine sider

Bioingeniørene som jobber på sykehuset tar i denne tiden inn flere hundre koronaprøver. De har som oppgave å ta pasientprøver samt. Å utføre analyser av biologisk materiale, ved hjelp av avansert teknologisk utstyr. 

Stor hjelp i studentene

Bioingeniørstudentene Guro Bonesmo, og Katrine Fredheim, er blant dem som har fått flere arbeidstimer på labben. Begge er på sitt fjerde semester og etter NTNU stengte dørene, synes de det er fint å kunne hjelpe til der det trengs. 

– Når vi er der bidrar vi med å avlaste arbeidsmengden som er til stor hjelp. Ettersom det er mye å gjøre for tiden blir vi satt stor pris på, forteller Bonesmo.

Når en epidemi som denne finner sted kreves det mye av de med helsefaglig bakgrunn eller utdanning. Og uten studentene kunne man risikert at folk med riktig kompetanse blir utbrent skriver, Ragnhild Bardal Roness, avdelingsingeniør på folkehelseinstituttet. 

– I slike ekstraordinære situasjoner som skjer nå så er ikke vanlig kapasitet nok. 

Flere hender er som regel en stor fordel, og videre uttaler Roness at det er svært viktig å få hvilt de man er helt avhengig av.

Tillitt

Studentenes arbeidsoppgaver er å gjøre labben klar til testing og analyser, på denne måten går ting raskere. Der jobber de også med utviklingen av positive bakterieprøver, dette gir studentene mye læring, som kommer godt med senere i studieløpet. 

–Vi jobber på laboratoriet for Avdeling for medisinsk mikrobiologi, som er en del av bioingeniørfaget, forteller Bonesmo

Studieløpet på NTNU i Trondheim går ut på å lære seg å utføre praktiske oppgaver fra starten av studiet, dermed føler ingen av studentene på en form for utrygghet på jobben. Fredheim trives på labben og tror den relevante erfaringen de får vil være en stor fordel senere.

– Mye av jobben som gjøres er mengdetrening, så det føles tryggere og tryggere for hver gang man gjør det. Jeg føler meg kvalifisert til å vurdere de fleste analysesvar men ved usikkerhet er det alltid fint å kunne spørre noen andre på laboratoriet, sier hun.

Stramme rutiner

Avdelingsingeniør Roness, skriver, at det er flere farer i forhold til studentenes kompetanse, som også gjelder andre praktiske yrker. 

– Skader, feil og misforståelser kan fort oppstå, men en av det verste innen helse er nok å feilmerke prøver, fortsetter hun.

Ved feilmerking av prøver fører det til en kjedereaksjon, hvor prøvesvar blir feil eller knyttet til feil person. Sykehuset har stor tillitt til studentene, og Bonesmo forteller at det ikke er alt de kan bidra med ettersom de ikke er ferdig utdannet. 

– Det er stramme rutiner, på laboratoriet må man ha intern opplæring på det som skal jobbes med for å kunne utføre arbeidet alene, sier Bonesmo