Fra diktatur til demokrati

I løpet av seksti år har Tunisia gått fra å være en koloni til å bli et diktatur, og deretter et demokrati. Landet med snaue 11 millioner innbyggere har gjennomgått store omveltninger på kort tid.

Et demokratisk styresett 

I dag er Kais Saie president og Elyes Fakhfakh statsminister. Førstnevnte ble i 2019 stemt frem av folket, og viser at Tunisia er et fungerende demokrati. Slik har det derimot ikke alltid vært. Landet ble først frigjort fra diktaturet i 2011. 

Ifølge utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon er sikkerhetssituasjonen i dag relativt under kontroll, og myndighetene opprettholder ro og orden i landet. Likevel ser man uro i ytterkantene av landet, og i grenseområdene mot Libya og Algerie angriper væpnede islamistgrupper sikkerhetsstyrkene som forsøker å holde ro i områdene. 

Ny grunnlov og Nobels fredspris 

I urolighetene etter revolusjonen og midt i arbeidet med ny grunnlov, reiste 65 parlamentarikere seg og gikk fra den konstituerende nasjonalforsamling. Det skjedde 28. juli 2013.

Dermed var den grunnlovgivende forsamlingen ikke lenger beslutningsdyktig, og arbeidet med grunnloven stoppet opp.

Fire sentrale organisasjoner fra det tunisiske sivile samfunn - Tunisian General Labour Union (UGTT), Tunisia’s Employers’ Organisation (UTICA), the Tunisian League of Human Rights (LTDH) og the Order of Advocates - arbeidet sammen om å få igang dialogen mellom de politiske partiene, slik at grunnlovsarbeidet kunne fortsette.

De fire organisasjonene som fikk igang samtaler mellom politikere fra oktober 2013, fikk tilnavnavnet Kvartetten for nasjonal dialog.

I 2015 mottok kvaretten Nobels fredspris for sitt arbeid med å skape dialog, og på den måte sikre arbeidet mot en ny grunnlov. I en pressemelding fra Nobels fredspris heter det: Nobels fredspris for 2015 skal tildeles den tunisiske Kvartetten for nasjonal dialog for dens avgjørende bidrag til byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia i kjølvannet av jasminrevolusjonen i 2011.

“Forsvinn”

Revolusjonen i Tunisia ble starten på det som i Vesten kalles Den arabiske våren. Et av slagordene lød: «Forsvinn», og var rettet mot daværende president Zine El Abidine Ben Ali.

Revolusjonen startet med en grønnsakshandler i Tunisia som satte fyr på seg, i protest mot regimet. Hendelsen skapte et landsomfattende opprør, hvor mange hundre sivile mistet livet.

Presidenten Ben Ali rømte fra Tunisia 14. januar 2011. Han ble senere dømt in absentia til livstid i fengsel, men sonet aldri dommen. Ben Ali døde i eksil i Saudi-Arabia i 2019.

Etter revolusjonen i 2011 ble en grunnlovgivende forsamling valgt, og arbeidet med en ny grunnlov startet. Grunnloven ble vedtatt i 2014, og er ansett for å være den mest demokratiske i den arabiske verden, med like sivilie rettigheter for kvinner og menn. 

Preges av arbeidsledighet og fattigdom

Tunisia har på mange måter kommet langt, allikevel sliter de økonomisk. Landet opplever stor arbeidsledighet og fattigdom. På hjemmesidene til World Bank heter det: “Tunisia er fortsatt et land preget av kontraster: Der viktige fremskritt er gjort for å sikre politisk overgang til et demokratisk styresett, har ikke den økonomiske utviklingen holdt tritt.”  Fattigdomsraten i Tunisia ligger på 15,2 prosent.

Arbeidsledigheten har gått fra 15,5 prosent i januar 2019 til 14,9 prosent i samme periode i år, viser en undersøkelser fra Trading Economics.

Economic research forum peker på fire grunner til at arbeidsledigheten er stor i Tunisa: stor arbeidsetterspørsel uten at markedet kan etterkomme det, få arbeidsplasser til folk med høyere utdanning, utdanningsinstitusjoner ruster ikke tuniserne til jobbmarkedet, og det finnes få lover i Tunisia som beskytter arbeidstaker mot sosial urett. 

Terror hindrer investeringer

Ved siden av jordbruk har turistnæringen vært viktig for landets økonomi. Dessverre har uroligheter, som de to terrorangrepene i 2014 og 2015, hovedsakelig rettet mot turister, gjort landet mindre attraktivt både innen turisme og for utenlandske handels- og investeringsavtaler.

Urolighetene i tidsrommet fra 2011 til 2015 har resultert i at landet har lånt store pengesummer fra flere internasjonale banker, noe som vil fortsette å prege økonomien.

Uroligheter i Tunisa forekommer fremdeles. Den 12. mai skriver avisa La Presse at et terrorangrep ble avverget. Ifølge kommandant Mohamed Zekri, som er pressetalsmann for forsvarsministeren, fant millitære enheter utstyr til å lage bomber i Kasserine-området.

Den 4. april ble to terrorister drept i Kasserine. De to terroristene tilhørte gruppa Jund al-Khalifa og hadde tidligere deltatt i terrorhandlinger, skriver La Presse.

Under krigen i Syria var det Tunisia som lå på toppen over antall fremmedkrigere som sluttet seg til terrororganisasjonen IS.

Fra fransk koloni til diktatur

Tunisia var et fransk protektorat, men ble selvstendig i 1956. Monarkiet ble avsatt i 1957, og nasjonalistlederen Habib Bourguiba ble landets første president.

Bourguiba førte en radikal politikk i sin samtid. Blant annet var det han som startet arbeidet med å sikre kvinners rettigheter i Tunisia. Bourgiba hadde makten frem til 1987, da Ben Ali gjennomførte statuskupp og tok over som president.