Etiopiere mangler internett

I et land mer enn tre ganger så stort som Norge, og med et innbyggertall på over 114 millioner, har kun 17,8 prosent tilgang til internett. 

Snitthastigheten på internettet i Etiopia er ifølge Bandwithplace 1.13 Mbps for nedlastninger og 2.45 for opplasting. Til sammenligning er hastigheten på en normal laptop i Norge ofte 100 ganger raskere.

I 2019 stengte Etiopia internettet åtte ganger, ifølge Article19.  Access Now rapporterte alle internettblokader som skjedde i fjor, og Etiopia ble beskyldt for å være den verste internettforbryterne i 2019.  

Få leverandører

Ethio Telecom eies av staten og er en av få internettleverandører i landet. Høye priser gjør det vanskelig for privatpersoner å få tilgang til nett. Derfor er Internett-kafeer et vanlig syn. 

Kafeene får nettilgang fra Ethio Telecom. Selskapet kontrolleres av myndighetene, som stiller strenge krav til å logge inn med navn og adresse, slik at de har oversikt over hvem som bruker tjenestene. 

– For to år siden var tilgangen blokkert, og mediene ble overvåket. Ingen kunne bruke internett fritt, forteller Aseged Tefera. Han har jobbet i ti år som seniorredaktør i Amharic i Etiopia. Han legger til at folk flest får informasjon gjennom TV og radio. 

Tefera skrev kritisk om det tidligere etiopiske regimet og har vært med på å avdekke korrupsjon i hjemlandet. I frykt for myndighetene flyktet han fra hjemlandet og bor nå i Drammen. 

– Ingen kunne bruke nettet fritt

Titalls millioner lever uten tilgang til internett. De som har nett hjemme eller bruker Internett-kafeene har bare tilgang til en sensurert og overvåket versjon. 

Abiy Ahmed tok over som statsminister i Etiopia i 2018 og vant Nobels fredspris i 2019.

Tefera er positiv til den nye regjeringen. Han mener at forholdene for pressen har bedret seg. 

– Den nye statsministeren tillot journalister, som måtte rømme landet, å returnere. Nettavisene er ikke lenger blokkert og det er ingen begrensninger når det gjelder kritikk eller ytringer i mediene, sier Tefera. 

Blokkerte tilgang

Ikke alle deler Teferas tillit til den nye regjeringen. Yohannes Eneyew Ayalew mener at regjeringen fortsatt begrenser ytringsfriheten på nett og driver sensur. Ayalew jobbet ved Bahir Dar University i Etiopia, men oppholder seg for tiden i Australia og underviser ved Monash University i Melbourne.

Wollega-provinsen, som ligger vest i landet, var uten nett-tilgang fra januar i år frem til slutten av mars. Mange av dem som i utgangspunktet hadde nettilgang var uten tilgang i tre måneder. Myndighetene mener avgjørelsen var nødvendig for å få kontroll på opptøyer i området.  

– Når tilgangen til internett blokkeres, påvirkes ytringsfriheten. Stengningen av nettet ødelegger for fri flyt og tilgang til informasjon, skriver Ayalew i en artikkel I Quartz Africa. 

Mugambi Kiai, regionalredaktør hos Article19, deler Eneyew Ayalews syn. Han skriver i en epost til Journalen at mangel på tilgang til internett og telefon får konsekvenser:

– Når internettet og telefondekning blir stengt, påvirker det borgernes ytringsfrihet og rett til informasjon, skriver Mugambi Kiai.

Mangler utdanning  

En forutsetning for demokrati, er at alle har ytringsfrihet. Mediene har et spesielt ansvar for å stille kritiske spørsmål og til å informere om det som skjer. Pressefrihet er derfor en viktig del av ytringsfriheten. 

Tefera Aseged mener at journalistene i Etiopia trenger mer profesjonell utdanning. 

– Nettjournalistene i landet søker ikke svar på viktige spørsmål, de rapporterer bare det myndighetene vil ha frem. 

Den manglende tilgangen til internett gjør pressens informasjonsoppgave til en vanskelig jobb, mener Aseged.

Valgår

I august i år skulle det holdes parlamentsvalg, men det er satt på vent som følge av koronautbruddet. Ayalew stiller spørsmål ved legitimiteten av et valg hvor innbyggerne ikke er informert. 

– Siden det foregår mye debatt på nett, får det konsekvenser for velgere som ikke har tilgang på informasjonen en finner på nettet. Dårlig internettilgang kan ødelegge for demokratisk deltakelse, skriver Ayalew i en epost til Journalen.  

Kiai fra Article 19 sier at landet vurderer to løsninger for valget. De kan holde små valg eller utsette alt. 

– Vi forstår myndighetenes behov for å utsette valget for å kontrollere pandemien, sier Kiai. 

Samtidig mener Kiai at alt må skje i henhold til lovene, og at myndighetene må ha gode grunner for valgene de tar. Dette er Abiy sin mulighet til å ta riktige valg når det gjelder ytringsfrihet og pressefrihet. 

Til tross for de mange utfordringene har landet satset på teknologisk infrastruktur. I 2010 hadde under én prosent av befolkningen tilgang på internett, mens andelen nå nærmer seg 18 prosent.