Fengslet og frigjort, men fortsatt truet

Så lenge Arifur Rahman kan huske, har han latt seg fascinere av det grafiske og visuelle. Uansett hvilken bok eller avis han hadde for hånd, så han alltid på bilder, tegninger eller karikaturer før han leste teksten.

Som liten gutt begynte han å herme etter illustrasjoner han fant i avisene. Da ante han ikke at det var nettopp denne lidenskapen som en dag skulle sende han i fengsel, ut av sitt hjemland og til en liten badeby i Norge.

Skal du møte tegneserieskaper og avistegneren fra Bangladesh i dag, må du til Drøbak.

– Går bakover

I 2010 måtte Rahman rømme landet sitt. Siden da har han både blitt norsk statsborger og funnet seg godt til rette. Det var imidlertid ikke et liv i politisk asyl i Norge Rahman drømte om da han begynte å gjøre suksess som avistegner i Bangladesh.

Tegnerens opphold i Norge er først og fremst et resultat av hjemlandets innskrenkede ytringsfrihet, pressefrihet og rettssikkerhet. 

I dag følger han utviklingen i Bangladesh tett. Han kjenner mange journalister og avistegnere som er redde for å ytre seg.

– Det hevedes at vi har ytringsfrihet i Bangladesh, men det prakiseres ikke. Bangladesh er et demokratisk land, men det er ikke verdt noe når det ikke praktiseres. Vi har sett både bloggere bli drept og journalister som har blitt arrestert og fengslet uten dom, forteller avistegneren og legger til:

– Selv om vi er et selvstendig land, går vi bakover. Ekstreme tolkninger av religion er den største hindringen for ytringsfrihet i Bangladesh i dag.

Ung, håpefull avistegner

På begynnelsen av 2000-tallet var Rahman en ung og ambisiøs avistegner som så lyst på fremtiden.

– Etter å ha vunnet flere tegnekonkurranser, ringte en av de største avisene i Bangladesh meg og tilbød meg jobb som tegner. Avisen hadde mer enn fem millioner lesere hver dag, forteller Rahman. 

Han takket ja, og tenkte at at dette var starten på livet han hadde drømt om. 

Tegnet Muhammad-katt

Avisen hadde et eget magasin, Alpin, som publiserte politisk satire hver mandag. Her hadde Rahman ansvar for å fylle en av sidene. Under den islamske høytiden ramadan, i 2007, bestemte han seg for å lage en liten tegneserie som illustrerte en kjent folkevits om navnet Muhammad. 

Han tegnet en katt som ble referert til som Muhammad-katt, og spøkte med tradisjonen om å navngi alle etter profeten Muhammad.

– Dagen etter var det store demonstrasjoner i moskeen. Imamene sa jeg hadde feiltolket folkevitsen og fornærmet profeten og islam. De mente jeg hadde sagt at profeten er en katt, sier Rahman. 

Var først ikke redd

Rahman er selv muslim, og på denne tiden både ba han fem ganger om dagen og feiret ramadan. Han kunne ikke forstå at noen kunne tolke tegneserien hans som fornærmende.

– Ettersom det er en kjent folkevits trodde jeg ikke at noen skulle reagere. Du kan finne samme vits i en bok på biblioteket i Bangladesh. Der står det kanskje Muhammad-fisk eller Muhammad-agurk, forklarer tegneren og legger til:

– De sterke reaksjonene kom nok først og fremst fordi Bangladesh har ekstreme, religiøse partier som ønsket seg en sak for å vise ansikt. 

Like etter kom politiet på døra med en arrestordre fra myndighetene. Mens noen anbefalte han å flykte landet så fort som mulig, var Rahman rolig.

– På det tidspunktet var jeg ikke redd. Jeg hadde jo ikke gjort noe galt, sier han. 

Det tok likevel ikke lang tid før alvoret innhentet Rahman. 

Redaktør snudde ryggen til

Til å begynne med trodde han at han hadde støtte fra sin egen redaktør.

– Redaktøren sa først at jeg ikke skulle være redd, og at de skulle kontakte politiet, forteller Rahman og fortsetter:

– Men plutselig snudde redaktøren ryggen til. Han sa at det var en trykkefeil, at han ikke kjente meg og at avisen aldri kom til å publisere noe mer fra meg. 

Redaktøren slapp fri, mens Rahman ble låst inne. Fengselsoppholdet ble en kamp på liv og død.

– I samme fengsel satt det flere terrordømte jihadister (muslimsk kriger red.anm). Da de fikk høre om meg og hvorfor jeg satt inne, prøvde de å drepe meg så snart de fikk sjansen, sier Rahman. 

I dag takker han både Gud og en innsatt leiemorder i fengselet for at han har livet i behold:

– Sjefen blant fangene i fengselet var en tidligere leiemorder som var glad i å tegne. Han beskyttet meg. 

Skulle henges

Rahman satt inne i seks måneder og to dager før han slapp ut. Hver fredag arrangerte moskeene demonstrasjoner utenfor fengselet.

– Jeg kunne høre dem rope “Heng Arifur, heng Arifur” utenfor fengeselet hver uke. De hadde erklært meg som ikke-muslim, og det var dermed lov å drepe meg gjennom sharialoven (islamsk lov, red.anm). 

Til å begynne med var det heller ingen advokater som ville assossieres med navnet hans, og dermed ingen som kunne ta saken til retten. Så skjedde det noe uventet. 

– En dag kom en kvinnelig advokat til fengselet sammen med fetteren min. Hun sa at hun ville ta saken min, forteller Rahman.

Var ulovlig arrestert

Høyesterett fant ingen lovbrudd, og frikjente Rahman. Problemene forfulgte han likevel.

– Da jeg kom ut, var det mange som lette etter meg og ville drepe meg. Jeg forsto at jeg måtte flykte. Jeg fikk kontakt med ICORN, og fikk etterhvert ordnet både asyl og visum til Norge. 

FN betalte flybilletten til Rahman. En kald desemberdag i 2010 kom han til Norge, og fikk se snø for første gang i sitt liv. 

Lar seg ikke stoppe

Fengslingen, truslene og forfølgelsen har likevel ikke slukket tegneflammen i Rahman. I dag har han status som fribyforfatter gjennom International Cities of Regufe Network (ICORN) i Drøbak. Fribyforfatterordningen gir forfulgte forfattere mulighet til å få opphold, eller fristed, for å fortsette sitt litterære virke. 

Siden 2009 har Rahman driftet det prisvinnende nettmagasinet tOOns MaG. Det var han selv som etablerte nettstedet med ønske om å ha en internasjonal publiseringsplattform for politiske og satiriske karikatur- og avistegninger.

Gjennom tOOns MaG håper Rahman å styrke ytringsfriheten og fremme åpenhet. Han er allerede på vei til å samle et bredt, internasjonalt nettverk av tegnere. 

Etterspør internasjonalt engasjement

Nå virker tanken på hjemlandet og livet i Bangladesh fjernt, til tross for at han håper han en dag kan komme tilbake og leve trygt.

Rahman tror det er håp for Bangladesh, men etterlyser mer ansvar fra det internasjonale samfunnet. Han mener forholdene i landet bør være godt kjent for verdenssamfunnet.

– Internasjonale politiske miljøer burde engasjere seg mer i hva som skjer i Bangladesh om situasjonen skal bedres. Bangladesh ønsker å være selvstendig, men vi trenger hjelp til å stå på egne ben som et demokrati, mener Rahman.

Avistegneren, som selv kommer fra en middelklasse-familie og har gått på universitetet, mener at utdanning er eneste håp for å bedre situasjonen i landet.

– Det må satses på utdanning. Det er eneste veien, men selv ikke da vil vi kunne se bedring før om kanskje ti til tjue år.