Algerie er blant landene i verden der homofili er forbudt ved lov. Tabuet videreføres i algeriske medier, som kvier seg for å omtale homofili. Illustrasjon: Il Grande Colibrì/ Wasssb07 (CC BY-SA 4.0)
Algeriske medier:

Fremstiller homofile som avvikere, kriminelle og pedofile

– Mediene er ikke våre rettigheters venn, sier aktivisten Zoheir Djazeiri.
Tirsdag, 26 mai, 2020 - 15:25

LHBT-personers rettigheter i Algerie

  • Homofili er forbudt etter algerisk straffelov, paragraf 338. 
  • Strafferamme opp til to år.
  • Paragraf 333 forbyr uanstendige handlinger.
  • Strafferamme opp til tre år dersom handlingen er mellom personer av samme kjønn. 
  • Registrering av LHBT-organisasjoner er ikke mulig.
  • Foreningsloven hindrer registrering av organisasjoner som strider med god moral. 

Kilder: OutRight Action International, Landinfo og ILGA

Å leve som homofil i Algerie er forbudt ved lov og er et tabubelagt tema blant algerierne. I algeriske medier er dekningen av homofili en mangelvare, og omtalen som finnes er gjennomgående negativ. 

– Mediene dekker egentlig ikke homofili og er ikke interessert i å bidra til å anerkjenne LHBT-personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), sier advokat og menneskerettighetsforkjemper Salsabil Chellali.

Han sier at dersom de homofiles historier en sjelden gang fortelles, er det som oftest i utenlandske medier.

– Kildene er da gjerne anonyme, ettersom folk er svært forsiktige med å snakke med journalister, sier Chellali.

Forbud hindrer medieomtale

Ekspert på algeriske medier, Chihabeddine Kennouche, kan bekrefte at mediene er nølende med å omtale homofili. Han trekker en kobling mellom islams rolle i Algerie, forbudet mot homofili og mangelen på dekning av saker som omhandler homofile. 

– 99 prosent av den algeriske befolkningen er muslimer. I islam er det forbudt å være homofil og etter algerisk lov er det forbudt å være homofil. Ettersom flesteparten av journalistene også er muslimer, er det ikke rart at mediene ikke omtaler homofili, sier Kennouche. 

– En journalist som skriver om homofili risikerer å miste jobben, fortsetter han. 

Fremstilles som pedofile 


Chihabeddine Kennouche. Foto: Privat

Dersom homofili likevel omtales i de algeriske mediene, gjøres det på en måte som reflekterer de rådende holdningene i samfunnet, der homofili er en skambelagt og kriminell handling. Kennouche viser til en hendelse for en tid tilbake der to homofile menn ble arrestert etter å ha annonsert på Facebook at de skulle gifte seg. 

– Mediene fortalte historien, men kun fra politiet og myndighetenes synsvinkel, som var at de to mennene hadde gjort noe ulovlig og derfor ble arrestert. De forteller ikke om hvordan homofile lever i Algerie og hvilke problemer de utsettes for, sier han. 

Homofile blir ofte fremstilt i algeriske medier som avvikere, seksuelt perverse og pedofile, ifølge den norske utlendingsforvaltningens Landinfo

Den algeriske aktivisten Zoheir Djazeiri publiserte i 2016 en rapport for organisasjonen Tranz Homos Dz, som belyser medienes håndtering av LHBT-spørsmål. Zoheir Djazeiri er ikke hans egentlige navn, men et pseudonym han ber oss bruke av sikkerhetsmessige årsaker. 

– De konservativt religiøse og deres allierte i mediene forsøker å utrydde LHBT-grupper. Mediene fremstiller homofile som en pedofil trussel som må fjernes fra landet, skriver Djazeiri i rapporten. 


Homofili er forbudt ved lov i Algerie. Aktivisten Zoheir Djazeiri må derfor bruke et pseudonym for å unngå å havne i trøbbel. Illustrasjon: Il Grande Colibrì

Blant eksemplene rapporten viser til er en artikkel fra 2015 i den arabisk-språklige avisen Echorouk. Avisen omtaler en uttalelse fra daværende religionsministeren, der han blant annet sier: “Vår kamp mot promotørene av homofili er viktigere enn vår kamp mot Den islamske staten (IS)”. 

En annen artikkel, publisert i 2013 i nettavisen ElItihadonline, har tittelen “Bak påstanden om å etterligne Vesten, truer spredningen av homofili det algeriske samfunnet”. 

Franskspråklige medier mindre konservative

Negative omtaler av homofile er mest fremtredende i de arabiskspråklige mediene, mener Zoheir Djazeiri. 

– Forskjellen mellom arabisk-språklige og fransk-språklige medier er at de arabiske er mer konservative og orientert mot en religiøs og tradisjonell forståelse av seksualitet, mens de franske lener mer mot vestlige syn på individuell frihet, sier Djazeiri.

Han understreker likevel at de fransk-språklige mediene heller ikke støtter opp om LHBT-personer. 

– De forholder seg bare stille i møte med hatefulle angrep mot homofile fra arabisk-språklige medier. Til syvende og sist er dessverre ikke mediene våre rettigheters venn, sier aktivisten.

Sosiale medier gir muligheter

Ettersom de nasjonale mediene ikke taler de homofiles sak, må homofile i Algerie uttrykke seg på andre plattformer. Interesseorganisasjonen Alouen sier til Il Grande Colibri at sosiale medier har åpnet LHBT-samfunnet mot resten av verden. Her kan de møtes i chatterom og forum for å sammen kjempe mot homofobi i Algerie.  

– Sosiale medier er homofiles eneste mulighet til å snakke sammen og dele sine historier, sier Kennouche. 

Til tross for mulighetene på sosiale medier, må kontakten og arbeidet til Alouen fortsatt foregå diskret. 

– Den algeriske loven tillater oss ikke å jobbe som en organisasjon, så vi må være forsiktige når vi prøver å ivareta LHBT-samfunnet, sier en representant fra Alouen til Journalen. 

Ingen endring for homofile


Situasjonen til homofile er ikke bedret etter protestene i 2019-2020, mener aktivisten Zoheir Djazeiri. Illustrasjonsbilde. Foto: Becker1999 (CC BY 2.0 Flickr)

Siden Djazeiris rapport ble gitt ut i 2016, har han ikke sett noen endring i omtale av homofile i mediene. Heller ikke situasjonen og rettighetene til LHBT-personer har bedret seg, til tross for Hirak-bevegelsen og protestene i 2019-2020, som resulterte i president Bouteflikas avgang.

Under protestene sa landets innenriksminister i en offentlig uttalelse at demonstrantene var forrædere, perverse og homofile. 

Djazeiri sier at under protestene ble både kvinner og homofile angrepet, både av befolkningen og av myndighetene.

– Jeg ble selv truet med døden for å ha brukt regnbueflagget under protestene. Uansett om det er krig, revolusjon eller protester, er det de mest sårbare gruppene som betaler kostnadene av endringer, sier han.