Myndighetene sensurerer pressen

Den 10. april i år ble avisen Interlignes utsatt for enda et sensurtiltak fra myndighetene i Algerie, som anklaget dem for å spre falske nyheter. Alle internettbrukere mister tilgang til avisen, med mindre de endrer stedsposisjonen sin.

– Hvem ga ordre om å sensurere oss? Hva har vi skylden for denne gangen? Skal vi ta betalt for å ikke spre informasjon?, sier Bouzid Ichalalene, redaktør i Interlignes, til Afrik.

– Sensureringen av avisen hindrer befolkningen i å få viktig informasjon om koronaviruset, fortsetter han. 

Demonstrasjoner blir sensurert

De algeriske mediene Maghreb og Radio M har også blitt utsatt for sensur, melder Le temps. Fellestrekket mellom de tre mediene er at de fleste journalistene er knyttet til antiregime-bevegelsen Hirak, som i fjor presset president Abdelaziz Bouteflika til å ikke stille til sitt femte valg.

– Regjeringen ønsker å presse de seriøse mediene til å legge ned, sier Ichalalene, som også opplevde at Interlignes ble sensurert da de dokumenterte Hirak-demonstrasjoner i fjor. 

I Algerie er det ikke forbudt ved lov å dekke Hirak-demonstrasjonene. Likevel er det et sensitivt tema, fordi det går mot myndighetenes verdier om nasjonal enhet. Punkt 50 i den algeriske grunnloven sier at det ikke skal finnes noen form for sensur, og at frihet for skriftlig og audiovisuell presse og informasjonsnettverk er garantert.

Journalister får likevel ikke alltid dekket hendelser som Hirak-bevegelsen, for loven er bare gjeldende så lenge religiøse, moralske og kulturelle verdier samsvarer med nasjonen.

Sensurerte medier

Den siste tidens sensur er den verste undertrykkelsen av pressefrihet som har skjedd siden attentatene mot journalister på 90-tallet, melder La-Croix. 

Som følge av sensurtiltaket har flere journalister blitt varetektsfengslet de siste månedene. Det er en medvirkende faktor til at Algerie har falt fem plasser på Reportere uten grensers pressefrihetsrangering.

Norges ambassadør i Algerie Knut Langeland sier at mediehusene setter egne grenser for hva som kan publiseres og ikke.

– En kritikk mot hæren blir lett oppfattet som et angrep mot landets samhold og forsvarsevne, sier ambassadøren.

Forbudt å skrive om

Den algeriske journalisten Akram Kharief synes det er vanskelig å skille mellom hva som er lov å dekke og ikke.

Han sier at det ikke finnes noen konkrete retningslinjer, men likevel er det noen områder mediene absolutt ikke kan skrive om.

– Det er totalt forbudt å fornærme eller krenke myndighetene og presidenten, sier Kharief. 

Han spesialiserer seg innenfor journalistikk om forsvar og sikkerhet. Ofte unngår han å dekke en sak av frykt for å bli sensurert, og andre ganger lar han være å publisere saker for å beskytte kildene sine. 

Videre påpeker Kharief at landet ikke har en offentlighetslov.

Ettersom pressen ikke kan kan bryte med verdier som samsvarer med nasjonen, hindrer det dem i å blant annet kunne skrive om andre religioner enn islam. De kan heller ikke skrive om statshemmeligheter og homofili, ettersom dette bryter med myndighetenes prinsipper. 

Journalister fra Interlignes sier til Afrik at enhver stemme som motsier landets verdier, blir sensurert. De krever å få skriftlig beskjed om de i sin journalistiske produksjon driver med blasfemi eller om de distribuerer falske nyheter.

– Ytringsfrihet er grunnelementet i et fritt land, sier journalister fra Interlignes.

Risikerer fengselsstraff

Også tunisisk-ageriske Zouhour Ouamara, lærer ved fakultet for juridiske, politiske og sosiale fag i Tunisia, peker på at offentlige medier i Algerie blir fjernet dersom de publiserer materiale som myndighetene ikke tolererer.

Flere journalister frykter fengselsstraff dersom de publiserer materiale som myndighetene ikke er enige i. Temaer flere journalister sier de holder seg unna er kjønn og kjønnsperspektiver, etniske grupper og korrupsjon. 

Konsekvensene av å dekke ulike sensitive temaer varierer fra sak til sak, sier Ouamara og fortsetter:

– Noen journalister blir arrestert som en slags advarsel, og for å true dem til å drive selvsensur. Andre journalister kan få fengselsstraff og bot.

Bryter menneskerettighetene

Algerie har skrevet under på verdenserklæringen om menneskerettigheter, hvor artikkel 19 sier at enhver har rett til ytrings- og meningsfrihet. De to rettigheter er også sikret i den algeriske grunnloven. Allikevel bryter myndighetene dem ved å sensurere mediene.

– Sensur i mediene begrenser retten til mening- og ytringsfrihet. Det tilrettelegger for kun én måte å tenke på. Kritiske stemmer blir ikke hørt, mener Ouamara.

Ouamara påpeker at til tross for at Algerie har undertegnet verdenserklæringen om menneskerettighetene, så har myndighetene innført lovverk som strider med den.

Når algeriske myndighetene sensurerer kritikk som de mener kan true stabiliteten i landet, så begrense de ytrings- og meningsfriheten med uklare begreper som nasjonal sikkerhet, mener hun.

–  Kulturelle rettigheter og friheter blir også begrenset av sensur i mediene, sier Oumara.

Journalen har vært i kontakt med den algeriske ambassaden i Norge, som ikke ønsker å uttale seg om saken.