Tøffe arbeidsforhold for journalister

Hvor frie og trygge arbeidsforhold journalistene har, og i hvilken grad mediene er i stand til å fungere uavhengig av politisk, forretningsmessig og religiøs makt og innflytelse, har noe å si for pressefrihetens kår i et land. Det er også ett av områdene Reportere uten grenser ser på, når de lager sin årlige rangering av pressefrihet i 180 land. Algerie ligger på 146. plass.

Etter det Journalen erfarer føler ikke journalister i Algerie seg trygge på at deres pressefrihet blir garantert, og de møter på daglige hindringer og utfordringer i sitt arbeid.

Tilbudt bestikkelser

Journalisten Tarik Khalid jobbet for den fransk-språklige opposisjonsavisen Le Soir d’Algérie i 15 år, før han i likhet med mange andre journalister i Algerie valgte å bli selvstendig frilanser. Han mener det gir ham flere friheter som journalist, men han opplever stadig press fra både kilder og oppdragsgivere.

– En gang ble jeg tilbudt en svimlende sum penger for å holde tilbake en historie. Jeg tok ikke pengene, og historien fikk store konsekvenser for dem det gjaldt. De flyktet landet for å unngå straffeforfølgelse. Bestikkelse og korrupsjon er dessverre nokså vanlig, sier han til Journalen på telefon.

Han har også opplevd at arbeidsgiveren ikke vil publisere visse saker fordi de stilte avisens annonsører i et dårlig lys.

– Vi foretrekker å ikke snakke om det, sa sjefen min til meg da, forteller Khalid. 

Fengsles for forbrytelser de ikke har begått

En annen journalist Journalen har snakket med ønsker å være anonym. Han mener at pressefrihet ikke eksisterer i Algerie.

– Mediene er bare et verktøy myndighetene bruker til å spre propaganda, sier kilden og fortsetter:

– Uavhengige journalister og aktivister som kritiserer landets ledere eller oligarkiet, blir fengslet og stemplet som forrædere. Deres handlinger kalles nasjonale sikkerhetstrusler.

Det sier Tarik Khalid seg enig i.

– Loven sier at journalister kun risikerer bøter dersom det blir skrevet noe som går mot den nasjonale enheten. I realiteten blir journalister ofte fengslet, men for forbrytelser de aldri har begått.

Statlig godkjent fagforening

I Norge har redaksjonelle medarbeidere, ledere og frilansere organisert seg i fagforening Norsk Journalistlag. NJ arbeider for journalisters rettigheter og arbeidsforhold, en fri og uavhengig pressen og  faglig integritet, og er ikke en statlig organisasjon.

I 2019 ble en ny fagforening for journalister opprettet, Conseil National des Journalists Algériens (CNJA). CNJA er ifølge Facebook-siden deres en nasjonal fagforeningsorganisasjon som forsvarer de materielle og faglige interessene til algeriske journalister, og fremmer journalistikk som yrke. Organisasjonen ble tidligere i år godkjent for virksomhet i Algerie. 

Presidenten i CNJA, Riadh Boudcheka, har jobbet som journalist i over 15 år. Han er enig i at journalistene i landet jobber under dårlige forhold.

– Vi mener ikke at vi har en stor pressefrihet, men vi føler heller ikke mye på undertrykkelse. Vi lever i et land som prøver å utvikle seg til å kunne tilby alle et anstendig liv og å bruke ressursene og potensialet Algerie har på en bra måte, sier han.

Han sier videre at landet er tynget av indre konflikter, noe som gjør at journalister alltid er på jakt etter troverdig informasjon.

Vil bedre journalisters rettigheter

Boudcheka legger heller ikke skjul på at algeriske journalister møter på vanskeligheter når det mangler korrekt informasjon fra kilder.

– Vi må fortsette å kjempe for tilgang til riktig og sann informasjon. Målet med det nasjonale syndikatet CNJA er at det skal forsvare journalister og deres arbeidsforhold, samt å utvikle den algeriske pressen videre. Det skal vi gjøre gjennom å foreslå nye lover som anerkjenner journalistens juridiske status, og gir dem beskyttelse, sier Boudcheka.

Khalid er derimot skeptisk til den nye fagforeningen. Han mener den ikke har særlig kredibilitet, da den har sterke knytninger til, og har fått støtte fra, profilerte politikere.

– Dette viser manglende uavhengighet, mener Khalid.

– Landets interesser først

Enkelte områder, som politikk, kan inntil videre ikke dekkes like grundig som Khalid skulle ønske.

Andre journalister har derimot ingen problemer med å akseptere det.

– Statshemmeligheter burde beskyttes. Dette må journalistene respektere. Landets øverste interesser kommer først, sier Karim Benaissa, generaldirektør for nyhetssiden ICEFLIX News, til Journalen.