– De sendte meg mordtrusler

Finland har historisk vært svært preget og påvirket av nabolandene, og både svensk og russisk står i dag igjen som minoritetsspråk i landet. Svensk fungerer som landets andre nasjonalspråk, selv om svenskfinnene bare utgjør 5,3 prosent av landets befolkning.

Som mange andre minoritetsgrupper har også svenskfinner i lang tid vært utsatt for hets og hat fra dem som helst ønsker seg et Sverige-fritt Finland. Det gjelder også journalistene i de svenskfinske mediene.

Et krevende år for svenskfinske journalister

2013 er blitt stående som et år som tydelig skiller forkjempere og motstandere av den svenske minoriteten. Da produserte statskanalen Yle og den finske programlederen Juhani Seppänen et tv-program ved navn “Finland er svensk”, som handlet om hvor store deler av den finske kulturen som egentlig stammer fra Sverige.

Maria Pettersson, redaktør i avisen Journalisti og medlem av den finske journalistforeningen, sier at relativt få finner forstår svensk, og at de derfor følger lite med i de finsksvenske mediene. Men akkurat denne tv-serien ble laget på finsk.  

– Motstanderne av svenskfinner kan fort la seg provosere når svenske medier omtaler dem. Det var vel også derfor så mange reagerte på serien om at Finland er svensk, for de følte at den hånet den finske identiteten, forklarer hun.

Mordtruet debattleder

Serien skapte store reaksjoner blant deler av det finske publikum, ikke minst etter at den ble diskutert i det ukentlige debattprogrammet “Obs debatt”.

– Vi var ganske mange journalister som fikk mordtrusler i forbindelse med dette programmet. Senere skrev jeg også et leserinnlegg i svenske Yle der jeg fortalte åpent om det vi opplevde, sier Heidi Finnilä, som ledet debatten.

– Ble du noen gang redd?

– Nei, aldri. Da jeg fikk mordtrusler, ble jeg bare sint. Truslene uttrykte at “vi slår ihjel både deg og din familie og vi vet hvor du bor”. Barna mine var små på den tiden. Det er klart det var ubehagelig, men jeg ble mest sint, sier Finnilä.

Sammen med en venn organiserte hun en demonstrasjon mot hatytringene. Midt under demonstrasjonen fikk vennen en sms der det sto at det var krypskyttere på taket, og at de var klare for å skyte dem ned. 

– Det var politi og sikkerhet overalt, og umulig for dem å angripe oss. Så vi visste at det bare var tomme ord, sier hun. 

Orket ikke flere debatter

Finnilä sier at de fleste hatmeldingene spres i sosiale medier, og spesielt på Twitter. Selv har hun nærmest sluttet å ytre seg i slike kanaler.

– Jeg har vært med på en del demonstrasjoner for menneskerettigheter eller flyktningers rettigheter i Finland. Skriver jeg ting på Twitter, blir jeg som Yle-journalist forfulgt i kommentarfelt av de populistiske gruppene. Det er helt håpløst, jeg orker det ikke, sier hun.

Selv om ikke hatet påvirker Finniläs daglige arbeid, førte det likevel til at hun sluttet å jobbe som debattleder på tv. 

– I jobben som debattleder ble jeg tvunget til å jobbe med store overskrifter og håndtere store følelser, og det haglet med kritikk i etterkant. Jeg orket det rett og slett ikke mer. Alt blir så sort-hvitt, sier hun. 

Nå jobber Finnilä kun med tradisjonell, undersøkende journalistikk i den svenske delen av Yle, og trives godt med det. Men hun opplever fortsatt at enkelte saker som omhandler svenskfinner og innvandring, rennes ned av hatytringer fra populistgrupper i kommentarfeltene

– Enkelte kommentarfelt stenger vi helt, og samtlige modereres. Det er rett og slett vår måte å beskytte oss mot usaklig kritikk på, sier hun. 

Nye hatobjekter

Maria Pettersson sier at svenske journalister og innbyggere ikke lenger er de mest utsatte hatobjektene i Finland. De siste årene har de finske nasjonalistene rettet minoritetshatet fra svenskfinnene til den økende andelen av flyktninger som kommer Finland. 

– Det er jo typisk at slike personer aldri slutter å hate, men bare flytter hatet over på en ny gruppe, sier hun. 

I Europarådets statusrapport om graden av rasisme og intoleranse (ECRI) fra 2019, heter det at “rasistiske og intolerante ytringer i den offentlige samtalen i Finland øker, de viktigste målskivene er asylsøkere og muslimer”. Finnilä kjenner seg i rapportens innhold.

– Vi ser en økning i antall høyreekstreme og rasister i landet, og hatpratet har som sagt en tendens til å spres raskt i sosiale medier. Det er også store tendenser til falske overskrifter og regelrette løgner på nettet, sier hun.

Selv om motstanden mot svenskfinske innbyggere og journalister har lagt seg noe, opplever hun at det stadig er en spent stemning mellom svenskfinner og de såkalte finskhetsaktivistene. 

– Jeg har selv tre barn i alderen 18, 21 og 23 år. De er alle klare over i hvilke situasjoner det er tryggest å tone ned sin finlandssvenskhet, og hvordan de skal oppføre seg for å unngå bråk, sier Finnilä.

Vil avskaffe svenskundervisning

Et av de største partiene i Finland er det nasjonalistiske partiet Sannfinnene. De jobber for en streng innvandrings- og flyktningpolitikk og for at alle som kommer til Finland skal assimileres. Finnilä forteller at de også ønsker å avskaffe de svenskfinske rettighetene i Finland, som den obligatoriske svenskundervisningen i finske skoler. 

– Det er mye de vil ha slutt på. Det er ganske kritisk, sier hun.

Matias Turkkila, sjefredaktør for Sannfinnenes tidsskrift Perussuomalainen-magazine, bekrefter i en mail til Journalen at partiet jobber for å avskaffe obligatorisk svenskopplæring. Ifølge partiprogrammet mener partiet at å styrke det finske språket vil bidra til å forene det finske folk. 

Magasinet følger ikke den finske redaktørplakaten. Fordi plakaten krever en uavhengig journalistikk, forklarer Turkkila at det er umulig for dem å følge pressens regelverk.

– Vi er bundet til partiet vårt Sannfinnene, sier han.

Han presiserer likevel at de forholder seg til det finske lovverket, slik all presse gjør. På spørsmål om hvorfor Sannfinnene ofte blir kritisert for å stille seg skeptiske til tradisjonelle finske medier, sier Turkkila at det handler om at pressen er for homogen og altfor ofte “trangsynt” mot alternative medier.