Alene bak resepsjonsdisken

I Lillestrøm finner du Thon Hotel Arena. Bak de elektriske skyvedørene ser man to håndsprit-dispensere. Å smøre hendene inn med antibac er en tydelig oppfordring før man beveger seg videre inn i hotellet. De røde plakatene som ber deg om å holde en meter avstand er festet til gulvet, og gir utrykk for at korona-pandemien fortsatt holder et grep rundt service-bransjen i landet.

Hotellets lobby er bredt og åpent, noe som tyder på at hotellet ofte huser mange mennesker på en og samme tid. På denne søndagen er det likevel stille. Beskjedne tastetrykk fra et PC-tastatur er den enste lyden som brer seg ut i det store lokalet. Den lange resepsjonen har fire ulike dataskjermer bak disken, men i dag er hotellresepsjonen bare bemannet av en person. Maibel Riives jobber som resepsjonist for Thon Hotel Arena. Her har hun jobbet siden september i fjor.

Telefonen bak disken gir fra seg en ringelyd.

– Velkommen til Thon Hotel, du snakker med Maibel. Hva kan jeg hjelpe deg med? Sier den engasjerte resepsjonisten.

Dette er en godt innøvd setning for Riives. Likevel gikk det flere måneder uten at hun kunne ønske hotellgjester velkommen. Riives ble fulltidspermittert allerede 18. mars, og kom nylig tilbake i jobb. Nå jobber hun 50 prosent av sin fulltidsstilling.

Hotellbransjen strevde med pandemien

«Koronaen stenger ned Hotell-Norge» lyder en overskrift fra en sak publisert av FriFagbevegelse i mars. Det var på dette tidspunktet at pandemien virkelig satte sitt preg på det norske arbeidsliv. Koronapandemien raste gjennom landet, og med seg i fallet dro den også med seg flere bedrifter, særlig knyttet til hotell- og restaurantbransjen. Allerede i juni hadde denne bransjen hatt 246 rene konkurser. Å jobbe på hotell under pandemien førte fort med seg mange konsekvenser.

– Det er jo en veldig usikker situasjon, forteller Riives.

Kansellerte konferanser

Hotellet Riives jobber på ble helt stengt 18. mars, og både hun og kollegaene hennes sto uten jobb i flere måneder.

– Vi visste at det kunne skje, men vi hadde et håp om at det ikke kom til å skje.

Riives er i dag iført hotellets formelle arbeidsklær: en svart blazer, hvit skjorte og et rosa slips. Det mørke håret er satt opp i en høy hestehale. Hun roser arbeidsplassen sin for måten de håndterte situasjonen.

– Arbeidsplassen min var veldig flink til å holde oss oppdatert på hva som skjedde. De oppdaterte oss på hva som skjer og hva som kan skje.

Føltes som en ferie

Den første måneden når Riives var permittert, føltes det hele ut som en lang ferie. Hun hadde ikke et sted hun måtte være, og kunne rett og slett ta livet med ro.

– Man bryr seg jo ikke egentlig så mye lenger da fordi du vet at du ikke har noe du skal dagen etterpå.

Etter en stund som permittert begynte hun likevel å kjenne på et savn etter arbeidslivet. Som fulltidspermittert var hver dag lik den forrige. Riives kjente etter hvert at hun mistet kontroll over datoene og ukedagene. Det var liksom ikke noe å ha kontroll på lenger.

– Man blir veldig mentalt sliten av å ikke ha noe man må stå opp til.

Den økonomiske forskjellen

En ny hotellgjest viser seg i døråpningen, og Riives går fort bort til den ene dataskjermen bak disken. Hun hilser høflig på den nye gjesten, og taster inn etternavnet før hun gir vedkommende en romnøkkel.

– Frokosten er oppe fra klokken 07:00 til klokken 10:00, sier Riives med et smil. Tydelig fornøyd med å være tilbake i en noenlunde normal hverdag. Hun måtte i flere måneder leve på dagpenger hun fikk utbetalt fra NAV.

– Det var jo nesten ingenting. Det er så vidt nok til å betale husleia, uttaler en frustrert Riives.

Den økonomiske usikkerheten var det som preget hverdagen som permittert mest. For andre har pandemien faktisk bidratt til å styrke økonomien.

Fikk jobb på grunn av pandemien

Inne i en leilighet på Bislett i Oslo sitter Viktoria Brataas. I Norges dyreste studentby kan Brataas likevel bo sentralt, og størrelsen på rommet hennes tyder på at dette er et dyrt sted å leie. Når pandemien inntraff var det mange studenter som opplevde å bli permittert i sin deltidsjobb eller mistet sin potensielle sommerjobb. Mens disse studentene strever med økonomien kan Brataas føle på en tryggere økonomi etter sommeren som har gått. Hun fikk nemlig sommerjobb ved sykehuset i hjembyen sin som et resultat av pandemien som herjer i landet. Der jobbet hun i adgangskontrollen som ble innført som en følge av koronapandemien. Hun fikk arbeidstider døgnet rundt og tjente dermed ganske mye i løpet av korona-sommeren. 

– Det var jo mye å gjøre. Og jeg måtte en del ut og inn av smittevernutstyr, sier Brataas. 

Jobb til studenter

Brataas var en av de første som fikk et slikt jobbtilbud, fordi hun allerede hadde tilknytning til Røde Kors. Senere ble det også hentet inn andre til jobben. Da fikk både studenter som hadde behov for sommerjobb muligheten til å jobbe i adgangskontrollen. De strengere tiltakene på sykehusene resulterte altså i at Brataas og andre permitterte fikk en mulighet til å fortsatt ha en jobb å gå til.