Fant en kjærlighet i automater

I over tjue år har Ole Kristian Ruud slitt med spilleproblemer. I en alder av tretten kunne man finne tenåringen limt fast til spilleautomatene i Halden. En varm og vindstille julimorgen i 2006, sa det imidlertid stopp. Norsk Tipping innførte forbud mot spillemaskiner i kiosk og butikk over hele landet. Da måtte Ruud finne en annen måte å spille på. Han begynte å spille på  nettet.

«Spillegal»

Spillavhengighet har i lang tid blitt stigmatisert. Hvorfor har du ikke bare sluttet, er spørsmål Ruud og andre spilleavhengige får. I dag sier man at en person som er spilleavhengig lider av patologisk spillelidenskap. Atle Vestvik, fra spilleavhengighet Norge, forklarer det som en sykdom.

– Spillingen tar over livet, som kan skade familiære, sosiale og yrkesmessige forhold, skriver han.

I dag har cirka 55 000 nordmenn spilleproblemer, viser tall fra Lotteritilsynet. Samtidig regner man at rundt 122 000 er moderate risikospillere. Klinisk sosionom og familieterapeut for Blå Kors i Oslo, Rolf Brumoen, forteller at det er én ting som skiller spilleavhengige og andre avhengigheter. 

– Det som er spesielt er at man ikke er avhengig av et kjemisk stoff som endrer oppførselen vår. Likevel er det som skjer i hjernen ganske likt, forklarer Brumoen.

Ingen designermøbler

Fjorten år etter den varme og vindstille julimorgenen, blåser det en sur høstbris i Halden sentrum. I et mørkt rekkehus bor Ole Kristian Ruud sammen med samboeren sin, Vibeke Kjær Hansen. De har vært sammen i elleve år. Det tok lang tid før hun skjønte at ikke alt var som det skulle.

– Det tok flere år før jeg visste at han hadde spilleproblemer, forteller hun.

I år har Ole Kristian Ruud vært spillefri i halvannet år. Han og samboeren sitter i hver sin ende i den mørkebrune sofaen i stua, og snakker om den trøblete tiden. Utspekulert er et ord som går igjen. Det fantes ingen grenser for hva Ruud kunne gjøre for å få tak i penger.

– Jeg klarer å få ut det meste av penger med løgn. Jeg bare presser, presser og presser. 

– Du spør pent først, og de gangene jeg har sagt nei gjør du jo alt for å få meg til å få dårlig samvittighet, sier hun med et lurt smil.

Stua er ikke stor, men heller ikke liten. Litt som en koselig liten cafe. Man finner ingen designermøbler eller dyre pynteputer. Veggene er pyntet med en lun blåfarge og familiebilder. Det føles som hjemme. Ruud tror spilleproblemene kom som en følge av en vanskelig barndom.

– Min far ga meg masse penger, istedenfor kjærlighet, som jeg sier. Eller min mor og far ga meg kjærlighet, men de ga meg ikke den støtten jeg trengte, forklarer Ruud.

Nasjonalt gjeldsregister

Mange som lider av sykdommen pådrar seg gigantiske summer i gjeld. Tidligere har det ikke vært mulig for bankene å få en totaloversikt over hvor mye en lånekunde allerede skylder. Nå er et nasjonalt gjeldsregister under arbeid for å forhindre at blant annet spilleavhengige skal havne i en fortvilende gjeldssituasjon.

Selv står Ruud helt uten gjeld. Det har vært fordelen ved å alltid få penger fra familien og samboer. I dag har samboeren kontroll over økonomien, og de forteller at den ikke hindrer dem i hverdagen. Solen skinner inn på den mørkebrune sofaen i stua, og den sure høstbrisen blir byttet ut mot en lun varme i det vi stiller vårt siste spørsmål.

Hvorfor har du ikke bare stoppet?

– Nei det er et spørsmål vi alle vil ha svar på.