Verneverdig pirk

Frasen ‘verneverdige tradisjonshåndverksfag’ gir ikke inntrykk av mengder. Det er få lærlinger og få bedrifter – og de blir bare færre. Men fortsatt er det noen som velger å utdanne seg innen disse fagene. Blant dem er herreskredder Yasser Sibai og trebåtbygger Ole-Fredrik Jansen.

Hør reportasjen her:

Reportasjen er laget av Ronja Sagstuen Larsen. 

Båtbyggeren

Det er vanskelig å beregne antall meter fra gulv til tak inne i verkstedet på Sollerud båtbyggeri & slipp AS. Det store tjærebrune bygget ligger stille nede ved vannet, på Oslo-siden for Lysaker. Det rufser litt i noen hvite telt til venstre for parkeringsplassen, men vinden er ikke bitter. Med utgangspunkt i det åpne og store arealet på innsiden skulle man tro at bygget ruvet mer over vannet, men det ser heller litt beskjedent ut, når man møter det fra parkeringsplassen.

Glede i jobben

Ole-Fredrik Jansen (23) har hatt fagbrev i et par år, og fikk fast jobb etter endt læretid. 

– Jeg var nok veldig heldig i mitt tilfelle, som visste om det stedet her. Jeg viste at jeg var interessert, da. Det var vel kanskje derfor jeg fikk tilbud.

Det er ikke nødvendigvis enkelt å få jobb, men de som har fått det kunne ikke bedt om mer. Han åpner og lukker tommestokken når han forklarer arbeidshverdagen sin, det ser ut som om jobben han skal gjøre i dag dirrer i fingrene på ham.

– Det er nok den mest allsidige håndverksjobben man kan ha. Alle må kunne litt om alt, og mye om litt. Det er veldig gøy, det er ikke alle som får være med på slike prosjekter.

Detaljer

Ole startet opprinnelig på møbelsnekkerlinja, men syntes fort det ble litt lite variasjon og repeterende dager. Detaljarbeidet finner han fortsatt i hverdagen sin, for det skal lakkes og pusses nærmere 15 strøk, før overflatene er jevne nok. Han stryker tre fingre over det mørke treverket, og blir stående og inspisere overflaten et par sekunder.

– Man kan jo bli helt avhengig. Pusse og pusse, men det er jo så gøy. Man blir glad i detaljarbeid etter hvert, spesielt når man ser det bare bli bedre og bedre for hvert år.

Herreskredderen

Yasser Sibai (39) er opprinnelig fra Syria, og lærte å sy av sin far. Han har nettopp avlagt svenneprøve hos Det Norske Teatret, og skal til Teater Innlandet for et vikariat i oktober. Han håper å komme tilbake til Det Norske Teatret en gang, men er klar for nye opplevelser i Hamar. 

Håndsydd hjertebarn

Yasser blar sakte og forsiktig i kleshengerne på stativet. Det er her prosjektene han har hatt opp gjennom lærlingtiden henger, og det er jakker og bukser i alle mulige stiler og tidsaldre. På telefonen har han bilder av jakken han sydde til svenneprøven. Han lagde tilhørende bukse i tillegg, men det er de håndsydde jakkene han er mest stolt av. Jakken til svenneprøven brukte han seksti timer på.

– Alle jakkene er sydd for hånd. Du må komme nærmere, du ser ingenting på en meters avstand, du må komme nærmere.

Livkjolen

Yasser Sibai har ikke tid til å sy ved siden av jobben, men har brukt tiden med lærlingprosjekter godt. Han har sydd en livkjole i sin egen størrelse, og blir litt sjenert, men mest glad, når han får spørsmål om å ta den på. 

– Er du sikker? Ja, okei, det kan jeg.