På Nobels Fredssenter i 2019 ble fredsprisutdelingen vist på storskjerm for spente tilskuere. Det blir en annerledes feiring i år. Foto: Sofie Grønntun Nissen

Årets fredspris går til Verdens Matvareprogram

I dag ble det klart at årets fredspris blir tildelt FN organisasjonen Verdens Matvareprogram. Forbindelsen mellom sult, konflikt og fred står sentralt i begrunnelsen.
Fredag, 9 oktober, 2020 - 16:43

Internasjonalt samarbeid står sentralt

Lederen av Den Norske Nobelkomiteen Berit Reiss-Andersen, sier at hun håper at flere land igjennom internasjonalt samarbeid bidrar i bekjempelsen av sult, men også andre globale problemer. Og at fredsprisen kan bidra til nettopp dette. 


Komiteleder Berit Reiss-Andersen annonserer vinneren av Fredsprisen 2018. Foto: Bair175

– Vi håper å oppnå to ting. Å sette søkelys på betydningen av internasjonalt samarbeid for å bekjempe globale problemer. Og å sette søkelys på alle de millionene som sulter. At det kan motivere stater til å gi større bidrag til Verdens Matvareprogram.

– Dette er ikke en klimapris

Selv om det finnes en kobling mellom klimaendringer og matproduksjon, så har ikke komiteen nevnt klimaendringer en eneste gang i sin begrunnelse. På spørsmål om det i det hele tatt ble diskutert innad komiteen, svarer komitelederen:

 – Dette er jo ikke en klimapris. Dette er en pris til Verdens Matvareprogram som arbeider for å bekjempe sult. Klimaendringer kan være en årsak til sult – det er et sammensatt problem. 

Sult som kynisk våpen

Reiss-Andersen forteller at sult har og blir brukt som et «kynisk våpen» i krig og konflikt, men at det samtidig også er en av årsakene til konflikt.

– Man lar millioner av mennesker lide for å oppnå militære og politiske mål i krigføring.

Videre sier hun at hun håper at fredsprisen vil gi en økt bevisstgjøring av sultens rolle i konflikt og krig, og at slik krigføring vil opphøre. Fokuset ligger altså på sammenhengen mellom krig, konflikt og sult i år. 

Frykter konsekvensene av korona


Verdens Matvareprogram deler ut USAID-donert ris etter ebola-pandemien i West Point, Liberia. Foto: Morgana Wingard (USAID)

Siden 1965 har Verdens Matvareprogram vært et fullverdig program innad FN, og har som mål å fortsette arbeidet til det lenger ikke er nødvendig. Ifølge organisasjonen viser nye tall at livene og levebrødet til 265 millioner (fra nåværende 135 millioner) mennesker vil være under stort press om ikke verden hjelper til under pandemien.

I flere land med pågående konflikter som Jemen, Sør-Sudan og Nigeria, har nettopp både konflikt og pandemi ført til en spesielt drastisk økning av mennesker som lever på randen av sult, skriver nobelkomiteen. Samtidig har Verdens Matvareprogram trappet opp sitt arbeid og har uttalt:

– Inntil den dagen vi har en medisinsk vaksine, er mat den beste vaksinen mot kaos.

De advarer om at i den situasjonen verden er i nå, så står vi fremfor en situasjon av «uante proposisjoner», om Verdens Matvareprogram og andre organisasjoner ikke får den støtten de trenger. Det gjenstår å se om stater øker bidragene sine til WFP.

 

Emneord: