Fokus på byens fleksibilitet

I fjor etablerte storbyuniversitetet Oslomet en konferanse som skulle ha temaet «storbyen». Konferansen har som mål å ta pulsen på presserende temaer innen bytematikk, som også er kjerneområdet for forskningen ved universitetet.     

Årets storbykonferanse, som avholdes 28. og 29. oktober, søker å forstå og utforske hvordan bybildet er i stadig endring. Konferansen deles inn i 16 sesjoner som tar for seg en rekke ulike tematikker, blant annet bolig, sosial uliket, migrasjon og integrering, byutvikling og fremtidsscenarier. En av hovedinnlederne legger opp til refleksjoner rundt den tradisjonelle byforskningen.  

Aktuelt tema

En av årets to hovedinnledere er Marianne Millstein, seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Oslomet. Millstein forsker på et bredt spekter av emner som bystyring, statsborgerskap, bolig og grønn omstilling.

Da temaet for årets konferanse er byens fleksibilitet, hvordan bybildet endres i en verden der det kan skje fra en dag til en annen, mener Millstein årets tema er svært relevant.  

– Temaet er viktig og ikke minst aktuelt både i lys av større samfunnsutfordringer og transformasjoner vi står ovenfor, som klimaomstilling, men også i lys av hvordan pandemien endrer hvordan vi bruker byen og forholder oss til hverandre som byborgere, sier hun. 

Utfordre ensporig byforskning

Millsteins forskning har i flere år omhandlet byutvikling, retten til bolig, demokratisering og hverdagspolitikk rundt hva det betyr å være medborger i en av Cape Towns fattige bydeler. Akademikere innenfor feltet argumenterer for at vi må tenke anerledes om kunnskapsproduksjon. 

– I løpet av de årene jeg har jobbet med Cape Town, har det vokst frem en spennende litteratur og debatt innenfor bystudier som fokuserer på byer i det globale Sør, en sørlig urbanisme. Akademikere innenfor denne litteraturen har kritisert byforskning for kun å bruke europeiske og amerikanske byer som grunnlag, og de argumenterer for at vi må tenke annerledes, sier Millstein. 

Hun ønsker under konferansen å plassere sitt arbeid og erfaringer inn i denne diskusjonen. 

– Det vil forhåpentligvis bidra med noen refleksjoner og oppspill til debatt om hvordan vi kan bidra til, og være en del av, mer globale bystudier, legger hun til. 

Fjorårets konferanse var en stor suksess. Men det vil ikke bli fulsatte auditorier under årets arrangement. 

Blir digital

At ting raskt er i endring har også arrangøren fått merke, da gjennomførelsen av årets konferansen blir noe anerledes enn fjorårets. Storbykonferansen 2020 blir nemlig et heldigitalt arrangement.

Det gir også noen muligheter og positive sider ved å holde konferansen digitalt, og arrangøren håper det blir en god platform med rom for diskusjoner og interessante innlegg gjennom skjermen.  

– Siden vi ikke har matservering og ekstra underholdning kan vi gjøre årets konferanse gratis, hvilket gjør at vi får med mange fler som ellers ikke hadde hatt mulighet til å betale konferanseavgift, sier Marikken Wullf-Wathne, stipendiat på NIBR og ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av konferansen.   

– Selv om de fleste deltagerne kommer fra Oslo, eller nærliggende byer, er det jo utslipp knyttet til konferansen. Selv med en keynote fra Tyskland blir det ingen utslipp knyttet til tilreisende i år. Dette er noe vi også bør ta med oss til fremtidige konferanser, selv når vi har mulighet til å møtes fysisk igjen, poengterer Wullf-Wathne. 

Mister det sosiale

– Jeg tror mange synes det beste med konferanser er å treffe nye mennesker, diskutere med dem du blir kjent med ved kaffemaskingen og spiser konferanselunsj med. Dette blir ikke mulig i år og det er synd, sier Wullf-Wathne. 

Seniorforsker og keynotespeaker Marianne Millstein tror ikke tilbudet blir svekket til tross for heldigitalt arrangement. Men er spent på den sosiale interaksjonen og de mer uformelle samtalene.  

– For å være ærlig er jeg veldig spent. Vi er jo blitt mer vant til å ha digitale møter og webinarer, men personlig blir det nok en liten utfordring å snakke fysisk ut i en tomt rom samtidig som man vet at det sitter noen hundre mennesker et sted der ute og lytter uten at man har direkte kontakt med de, sier hun. 

– Rent faglig tror jeg ikke at en heldigital konferanse svekker tilbudet, man når kanskje flere enn man ellers ville gjort. Men man mister den sosiale interaksjonen, som jo også er en viktig del av en faglig konferanse, legger hun til.  

Konferansen er åpen for alle og det er fortsatt mulighet til å melde seg på.