Solgte ut forestilling om døden

De utvalgte: Fem forestilinger om død er en teaterinstallasjon, hvor publikum inviteres inn til mennesker i og etter sluttfasen av livet. 

På scenen møter publikum fem ulike hus. Inne i husene er det mennesker i ulike miljø og situasjoner. De er isolert og skjermet fra omverdenen,som når man isoleres under en pandemi.

Som kikkere får besøkende distansert ta del i deres verden, på utsiden av fysiske vinduer. 

Isolasjon, korona og død 

Som en del av forestillingen får alle i publikum utdelt hodetelefoner, som all lyd sendes gjennom. Vi får således ingen felles opplevelse av lyd. Foran det første huset må vi gå inn i hver vår bås, og blir dermed også fysisk atskilt fra de andre. 

Black box teater informerer og oppfordrer til smitteverntiltak, på mail til publikum før forestillingen. Munnbind er påbudt av hensyn til skuespillerne, hvor flere er i risikogruppe for Covid-19. Vi sitter og beveger oss, med minst en meters avstand, uavhengig av om vi er i samme kohort. Stolene vi har brukt, blir raskt, nesten klinisk desinfisert, i det vi forlater et hus. Som publikum får vi dermed, i dobbel forstand, oppleve isolering, distansering og en stadig bevissthet om den skjøre grensen mellom liv og død.  

Kan maskiner erstatte menneskelig kontakt?

I et av husene ser vi inn til Torbjørn Davidsen, både som seg selv og som skuespiller, i et rom fylt med fremtidspekende tekologi. Han spiller selv inn og lytter til egen nekrolog, ringer opp faren (i det hinsidige?), snakker og samhandler med en liten robot, som varsomt stryker han over armen. Et teknologisk kjærtegn. I også egne, stadig mer digitaliserte og teknologiserte liv, stilles vi overfor spørsmålet om en maskin kan erstatte menneskelig berøring og samhandling? 

Hedrer Kari Winge Onstad 

Fem forestillinger om død er dedisert til skuespilleren, danseren og DJ’n Kari Winge Onstad som døde av hjerteinfarkt, 79 år gammel, i mars i år. Barnebarnet, Aurora Winge, 13 år, deltar som skuespiller.

Det er foreløpig ikke aktuelt med flere forestillinger i Oslo, men det er satt opp tre forestillinger ved Rosendal teater i Trondheim, i slutten av november. 

— Vi har dessverre ingen planer om flere forestillinger i høst, sier Oda Tømte hos Black Box teater i Oslo.

— Det handler om kapasitet, og at programmet er ganske tettpakket fordi det har vært en koronapause og alt er blitt forskjøvet.  

I trappen på Black box kafe møter flere fram uten forhåndskjøpt billett, i håp om at det skal bli noen uavhentede. Viktoria Winge, Kari Winge Onstads datter og selv skuespiller, er en av

disse. 

— Jeg har sett forestillingen før, men har lyst til å se den igjen, sier hun. 

Når Journalen spør hvordan det er å oppleve et stykke dedisert til sin egen mor, svarer Viktoria:

— Det er kjempeflott og ærefylt. Jeg føler meg veldig heldig som har en skuespiller mor som har vært med på og skapt så mye at de dediserer en forestilling til henne. Det gir henne en ærefull avgang, på en måte.

— Det var voldsomt å høre henne lese Knausgård på det lydopptaket, men også betryggende og godt å høre stemmen hennes igjen.  Jeg savner henne veldig.