Arbeiderpartiet vil endre «mobbeparagrafen»

I 2017 kom en lovendring i opplæringslovens paragraf 9A som handler om elevene sitt skolemiljø. Intensjonen var at elevene skulle sikres et sterkere vern mot mobbing med et mer effektivt regelverk og en bedre håndheving av reglene. Loven tar også for seg situasjoner der elever føler seg krenket av lærere, og det er lærernes mulighet til kontradiksjon, altså å få fremme sin side av saken, som har vært en del av bekymringene i ettertid.

I Arbeiderpartiet sitt forslag til nytt partiprogram legger partiet fram en endring i opplæringslovens paragraf 9A. Arbeiderpartiet ønsker å endre loven slik at den ivaretar både elevene og lærerne sin rettssikkerhet. Skolepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg, mener at realiteten i skolen har vist at loven har svekket lærerne og de ansattes rettsikkerhet.

Arbeiderpartiet vil endre loven slik at lærerne får kontradiksjonsrett, og Solberg mener en slik lovendring kan bidra til at konfliktnivået i skolen går ned.

– Lærere vegrer seg for å gå inn i konflikter fordi de er redde for at paragrafen vil gå imot de slik det er i dag, sier Solberg som ønsker å fjerne denne usikkerheten blant lærerne.

– Vi må rette opp i skeivheten som ligger i loven, uten å svekke elevene sine rettigheter, sier han.

Kritiske elever

Elevene er kritiske til Arbeiderpartiets forslag og er redde for at det skal svekke elevene sin rettsikkerhet. Leder i Elevorganisasjonen, Kristin Schultz, mener det ikke er lovverket i seg selv som er problemet, men at det handler om hvordan det håndteres i praksis.

– Arbeiderpartiet mener at lærernes rettssikkerhet blir svekket i dagens lovverk, men de situasjonene handler om dårlig praksis i skolen og ikke om et dårlig lovverk i seg selv. Da må vi finne ordninger hvor vi sikrer at skolen vet hvilket lovverk de må forholde seg til og hvordan de skal jobbe med det, og ikke bare endre på et lovverk som allerede er bra, mener Schultz.

Arbeiderpartiet sitt forslag fremmer en endring hvor elevene og lærernes rettssikkerhet blir ivaretatt i samme lov. Elevorganisasjonen frykter at lovendringen kan føre til en høyere terskel for elever å melde opp mobbesaker. Derfor mener Schultz dette er feil måte å endre lovverket på.

– Det kan føre til at man ender opp i en situasjon der det blir lettere for skolene å ikke ta opp en sak. Det vil gjøre det mye mer høyterskel for elever å melde opp saker, fordi det er en risiko at de ikke blir tatt seriøst. Vi kan ikke ha et lovverk som bagatelliserer elevenes opplevelse av en hendelse, sier Schultz.

Hun mener at det er viktigere å få inn gode rundskriv og veiledere som kan hjelpe skolene med å forstå lovverket bedre, i tillegg til bedre rutiner for oppfølging av hvordan skolene praktiserer loven.

– Vi er helt enig i at lovverket i dag ikke praktiseres godt nok. Vi er enige i at det er feil i dagens system og feil i praksisen som gjør at enkelte lærere kanskje ikke blir hørt på den måten de skal, sier lederen i Elevorganisasjonen.

Svekker elevens verdi

Solberg sier det er viktig for Arbeiderpartiet med en opplæringslov som ivaretar elevene, lærerne og de ansattes rettigheter. Han mener derfor at elevene må kunne dele på loven, noe Elevorganisasjonen er sterkt kritiske til og mener vil gå utover eleven sin verdi.

– Det handler om at vi en gang hadde en kultur for mobbing i skolen. Vi har hatt dårlige systemer og dårlige rammer som skal ta vare på elevene, og i 2017 kom de derfor opp med mobbeparagrafen som mange kaller det, eller paragraf 9A-5, som sikrer at elevene faktisk har et lovverk som ivaretar dem og som alltid vil legge deres beste til grunn, sier Schultz.

– Lærerne, de har arbeidsmiljøloven og forvaltningsloven, vi har opplæringsloven. I paragraf 9A-1 står det at dette kapitlet er for elevene. Det er vårt sikkerhetsnett. Og det er dette som skal sikre at elevene får den rettferdige behandlingen de har rett på, og derfor er det så viktig for oss at denne blir tatt på alvor, avslutter hun.