Koronavennlig kunst

Da koronapandemien førte til full nedstigning av Oslo måtte James Finucane (34) og kollega Viktor Gjengaar stoppe guidaturene de tilbyr for å vise frem street art i Oslo sentrum. Etter oppstart merket de stor økning av lokale som meldte seg på omvisningen de arrangsjerer under navnet Street Art Oslo. Korona ga flere muligheten til å være turist i egen by. Det var også mange som gikk tur i gatene når treningssentrene måtte stenge, og flere oppdaget den urbane samtidskunsten rundt om i byen. 

– Det handler om å få kunsten til å bli en del av hverdagslivet, forteller Finucane.

Byrådet i Oslo kummune vedtok i 2014 en handlingsplan for gatekunst i Oslo, og i 2016 startet prøveprosjekt. I handlingsplanen står det at målet er at Oslo kommune skal legge til rette for og annerkjenne gatekunst som urban kunstform på lik linje med andre kunstformer. Bystyret vedtok i denne sammengengen 15 konkrete tiltak for å styrke og legge til rette for flere og mer mangfoldige kunstuttrykk i byen. 

Samtalestarter 

Street art er ikke bare fint å se på, men også en fin inngang til samtaler om kunsten. Mange gatekunstnere gir publikum mulighet til å selv lage sin egen historie bak verkene sine.

På Tøyen finner man verket “Water of Life” av den russiske kunstneren Rustam Qbic. Finucane kan fortelle at karakteren i verket har fått mange ulike bakgrunner av de som har vært på besøk. Noen mener skikkelsen minner dem om norske folkeeventyr, mens andre mener det blå skjerfet kanskje har religiøs tilknytning. 

– Street art har lavterskel for engasjerning, forteller Finucane. 

Urban samtidskunst

I 2015 fikk Steffen Kverneland og Monica Tellnes i oppdrag å lage verket “Munch”, som er tatt fra Kvernelands egne tegneseriebiografi om livet til Edvard Munch. 

– Et lite stykke urban samtidskunst, sier Finucane om verket.  

I 2020 flyttet Munch-museet etter mye diskusjon vekk fra Tøyen. Den malte veggen står igjen som et minne i bydelen. 

I følge turistnettsiden VisitOSLO  byr Tøyen på en rik kunstopplevelse, og bydelen har som mål om å bli skandinavias største utendørsgalleri som følger av flyttingen av Munch-museet.

VisitOSLO tilbyr også et gratis interaktivt kart over noen av den mest kjente street art og graffitien i sentrum. I tillegg kan man finne navn på kunstnere og verkene dersom man ønsker en mer detaljert omvisning. 

Tagging, graffiti og street art  

Når man snakker om gatekunst blir begreper som tagging og graffiti ofte brukt. 

Oslo kommune har nulltoleranse for tagging og graffiti, skal man lage noe må man ha tillatelse. Likevel er det mange som bryter med disse reglene. Finucane forteller om grupper som FY, som tagger navnet sitt rund om i Oslo, på alt fra lyktestolper til store vegger.

Finucane forteller videre om kunstneren TAKI 183 som på slutten av 70-tallet tagget navnet sitt i store deler New York. Til slutt var det så mange som hadde sett taggingen at New York Times skrev en forsidesak der de lurte på hvem TAKI 183 var. 

– Hvis man dekker et stort nok område vil folk legge merke til deg, forteller Finucane. 

Pop versus opera

Finucane sammenligner gatekunst med popmusikk, det er lett å se hva motivet er, for eksempel en ulv eller et hus. Graffiti derimot, er som opera, du må kunne språket for å tyde teksten. Blandingen av farger og former gjør at teksten forsvinner, og man må lete for å finne svar. 

– Street art tilhører samfunnet, forteller han. 

Street art er også med på å bringe farger inn i det urbane bymiljøet. Den bidrar til å være et lyspunkt i den ellers grå og tunge betongjungelen vi befinner oss i. 

– Løft blikket når du er ute, og kanskje ser du et mesterverk, avslutter Finucane.