Et fargerikt søndagsmarked

Søndagsmarkedet i Ingensgate arrangeres hver søndag i Brenneriveien 9 nederst på Grünerløkka. Markedet ble etablert i 2001.

De prøver å ha markedet hver søndag hele året, det har de stort sett klart. På grunn av koronasituasjonen var det stengt i cirka tre måneder fra mars og åpnet igjen i mai.

Mindre besøk

– ­Merker du noe forskjell i sammenheng med i fjor?

– Ja, absolutt, vi har alltid hatt godt besøk fra utenlandske turister om sommeren og det har ikke vært sånn i år. Vi har lokale folk og norske turister som har kommet, men det er en stor forskjell, ja. Det er ikke så hyppig besøkt som vanligvis, sier Anne Sofie Nomeland som er en av markedets arrangører.

Stort sett har markedet vært ganske fullbooket. De pleide å være inne på Ingensteds, men siden det er et utested, har de spesielle regler angående korona og de har ikke fått lov å være inne. Når regnet kommer, vil de sette opp telt.

– ­Jeg har jo vært selger her fra starten, og jeg kjenner markedet veldig godt. I begynnelsen var det litt skummelt å være en av dem som skulle arrangere, men det har gått veldig bra. Vi har selgere som har vært med i mange år, alle hjelper hverandre. Det er fin stemning her. Vi har faste selgere, og det kommer også nye selgere. Det er masse variasjon i hva de selger, sier Nomeland.

Anne Sofie Nomeland og Vladimir Longauer begynte å arrangere markedet for circa 1,5 år siden.

Kunstnere prøver lykken

– Det er fantastisk, utrolig, fenomenalt, antar jeg. I Oslo i det minste. Det er annerledes. Lite og koselig, sier Vladimir Longauer, når Journalen spør hvordan hans opplevelse med markedet er.

Han forteller at det er mange kunstnere som kommer hit for å prøve lykken. Han selger også sine egne bilder her. 

– ­Vi prøver å invitere folk som lager noe selv i stedet for å importere, sier Longauer.

Kunstner Kadri Allekand forteller at når hun studerte anatomisk tegning ved universitetetet lenge siden, ble hun så fascinert at hun ville ha sin egen type kunst hvor hun kan utvikle sin egen teknikk. Da kom hun plutselig på at hun kan hekle. Hun har lært det fra bestemødrene hennes.

– Det viser seg at det er litt mer komplisert, men jeg har evnen til å konstruere, følge formen som jeg ser på bildet. Jeg blir enda mer fascinert, når jeg finner nye dyr jeg kan ta silhuetten til og produsere nye kunstverk. Jeg er her for første gang, sier Kadri Allekand.

– Jeg har tegnet for meg selv en stund, og i år bestemte jeg meg for å prøve å selge noe. Det er veldig hyggelig å se hvordan folk reagerer og hvilken bilder de velger, sier Saskia Becker.

Fra yoga retreater i Peru til markedet

Angela Amita Leuna selger fair trade produkter fra Peru og India. Klær, sko og smykker. Hun forteller at hun vanligvis bor i Peru og driver med yogaretreater der, men har mistet jobben på grunn av koronapandemien og reiserestriksjoner. Hun har vært i karantene i Peru i fire måneder, og nå er det ikke mulig å dra tilbake siden landet er stengt.

– Jeg håper at folk vil sette pris på håndlagede ting. De lokale damene i Peru er avhengige av sånne som meg som kjøper og selger det videre, sier Leuna.

Å bli med folk hjelper

Her på markedet møter Journalen også noen personlige historier.

– Jeg hadde depresjon og nå prøver jeg å komme ut mer, å bli med folk. Dette her hjelper, sier Soner Sahanli.

Koselig

– Veldig koselig søndagsmarked med veldig god mat, sier Anna Olsen, en av de besøkende.