— Fint å kunne bruke sitt overskudd til å gjøre det bedre for noen andre

En av fem nordmenn har gjort en frivillig innsats under koronakrisen, ifølge en undersøkelse fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Forskerne bak undersøkelsen, Karl Henrik Sivesind og Daniel Arnesen, anslår at 280 000 personer har gjort frivillig arbeid for organisasjoner og 160 000 har hjulpet andre personer direkte. Samtidig har koronakrisen påvirket frivillige organisasjoner hardt økonomisk, og mange har ikke hatt mulighet til å ta inn frivillige.

— I starten av pandemien ble det veldig fort populært å gjøre noe for andre. Folk var ivrig etter å hjelpe til i organisasjonene, men også etter å være en god nabo. Det handlet ikke nødvendigvis handlet det om å gjøre en frivillig innsats, men bare å være et godt medmenneske, sier Vanja Konradsen, prosjektleder for Frivillig.no.

Nettstedet Frivillig.no drives av frivillige organisasjoner gjennom Frivillighet Norge. De kaller det en nasjonal oppslagstavle for frivillige oppdrag. Der finnes utlysninger fra organisasjoner som Kreftforeningen, Røde Kors, Frelsesarmeen og over 300 andre store og små organisasjoner. En av de mange som har brukt siden for å finne oppdrag er Petter Bjøntegaard. Han lette etter noe han kunne gjøre ved siden av jobben som ikke er for tidkrevende. I dag arbeider han frivillig for Kreftforeningen et par timer i måneden.

— Jeg føler at jeg er i en heldig situasjon nå, hvor jeg har overskudd og ingen sykdom eller plager, så da er det fint å gi litt av min tid når jeg har kapasitet til det. Det er fint å kunne bruke sitt overskudd til å gjøre det bedre for noen andre, forteller Bjøntegaard.

Han jobber for Hverdagshjelpen, et tilbud for kreftrammede eller pårørende hvor de kan be om hjelp til praktiske gjøremål. Han forteller at det er givende å gjøre en konkret oppgave som utgjør en synlig forskjell.

— Man ser veldig takknemligheten i dem man hjelper og skjønner godt at den oppgaven er viktig for dem. Selv om det er enkelt for meg å gjøre kan det være veldig utfordrende for dem, fortsetter Bjøntegaard.

Oppfordrer studenter

Konradsen fra Frivillig.no forklarer at de frivillige ikke bare gjør noe godt for andre, men også seg selv.

— Vi vet at det er god folkehelse i å engasjere seg i frivillige organisasjoner sammen med andre. Hvis man finner en sak man synes er viktig, så finner man ofte likesinnede, og blir en del av et fellesskap i en organisasjon, sier Konradsen

Hun er bekymra for den kollektive mentale folkehelsa på grunn av koronasituasjonen.

— Vi er jo mange som er ganske lei alle sammen, men denne koronasituasjonen kommer til å vare en stund. Hva gjør du selv i egen hverdag for å holde deg i aktivitet og ikke å fly på veggen? Hva kan gi din hverdag mening fremover, spør Konradsen.

Hun er spesielt bekymret for nye studenters psykiske helse nå utover høsten og tror frivillighet kan være en hjelp. Nye studenter som kommer til Oslo kjenner kanskje ikke så mange og kan bli ensomme, spesielt nå.

— Vi oppfordrer studenter til å melde seg som frivillig i en organisasjon, der de kan få et felleskap i trygge rammer.

Hun legger vekt på at nasjonale organisasjoner er gode på smittevern og at det skal være trygt å være frivillig.

Nye måter

Mange organisasjoner har tatt i bruk digitale verktøy for å fortsette med tilbud under restriksjonene. Dette har påvirket hvor mange frivillige de kan ta inn.

— De som vanligvis tar imot og lærer opp nye frivillige har måttet bruke sin kapasitet på å kanskje digitalisere framfor å sette i gang med nye frivillige i sommer. Omleggingen har krevd at ressursene brukes på litt andre ting under pandemien, sier Konradsen.

Konradsen forteller at i Røde Kors kalte de det uforløst hjelpespreng når det var på sitt verste, men at trendbølgen nå har lagt seg litt. Flere organisasjoner har igjen mulighet til å sette i gang nye frivillige, de er i gang med sine aktiviteter igjen og det har oppstått nye behov som en følge av koronasituasjonen.