Bystyret: Om kritikk av tolketjenester i barnevernet

En ny rapport fra kommunerevisjonen avdekker en rekke kritikkverdige forhold med bruk av tolk i barneverntjenestene.

Rapporten, først omtalt av Dagsavisen, legger blant annet fram eksempler der det ikke har vært brukt tolk selv om det har vært behov for det, hendelser der barn har blitt brukt som oversetter mellom foreldre og barnevernet, og generell bruk av ukvalifiserte tolker.

I et ekstremt tilfelle er en påstått voldelig far blitt brukt som tolk i samtale med mor, og i et annet tilfelle brukes mistenkt voldelig bror som oversetter for lillesøster.

Uenighet blant politikerne 

Barneverntjenestene kan velge mellom å kjøpe tolketjenester fra kommunenes egen tolketjeneste eller fra andre private firmaer og enkeltforetak, men det finnes altså ikke et samlet system med tolker som barnevernet kan bruke.

En av diskusjonene i Helse – og sosialutvalget torsdag 8. oktover var derfor hvorvidt tolketjenestene bør tilhøre det offentlige eller det private. 

Rødt uttrykket på den ene siden at det burde lages en felles kommunal tolketjeneste. Den som kommunen har nå er ikke god nok mener de, og sier at det derfor bør lages en felles tolkeordning som kan brukes av både skole, barnehage, helsetjenester og NAV. 

– Jeg vil anta at behovet for kompetente tolker er ganske stort innen kommunens store tjenesteapparat, og at det dermed er behov for å bygge opp en kommunal tolketjeneste. Men å hente inn tolk fra et privat tolkefirma vil ikke sikre kvalitet, da det ikke er noen tolkefaglige krav for å opprette et slikt firma. Det holder ikke å leie inn private tolkefirma som gir lavest anbud, forteller Maren Rismyhr, Rødt sin representant i bystyret, til Journalen. 

Høyre fremmet på den andre siden et forslag om anbudskonkurranse med formål om å inngå rammeavtaler med større tolkeformidlingsselskaper, det vil si selskaper med nettverk av mange tolker. Forslaget fikk støtte fra FrP og Folkeaksjonen nei til mer Bompenger. 

– Det eksisterer allerede et profesjonelt marked for formidling av tolker, som blant annet politiet og departementene bruker. Tilgjengeligheten er høy, slik at en tolk er raskt tilgjengelig for de som trenger den. Det stilles selvfølgelig krav til at disse tolkene skal være autoriserte. Det er ikke sånn at en bare plukker opp «mannen på gata», noe det nesten virker som kommunen har gjort når de lar barn opptre som tolker, sier Mehmet Kaan Inan, representant i bystyret fra Høyre. 

De resterende partiene, Ap, MDG, SV, V og Sp, tok ikke direkte stiling til hvorvidt tjenestene skulle legges ut på anbud eller ikke. 

Flest ukvalifiserte hos private tolkeformidlere

Ifølge en rapport fra integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) fra 2018, var kun 4 av 10 tolkeoppdrag til offentlige virksomheter levert med kvalifisert tolk. Av tolkene fra kommunale tolketjenester var 35 prosent ukvalifisert, og fra private tolkeformidlere var så mange som 71 prosent ikke kvalifisert. 

Spesialkonsulent Juni Håset Gurvin i barneverntjenesten Bydel Grorud, forteller at de allerede i 2016 allerede varslet bekymring rundt problemer med tolketjenester og hvordan det bryter med rettssikkerheten til de pårørende.

Hun ønsker ikke å ta et standpunkt i debatten om det offentlige versus det private, og peker på at det viktigste er at alle tolkene er kvalifiserte. Likevel er hun bekymret for kvaliteten på tolkene dersom det legges ut på anbud. 

– Erfaringer tilsier dessverre at de formidlingsselskapene med lavest pris ofte er de som vinner anbudsrundene, og ettersom man betaler for kvalitet, er vi redde for at det vil bli enda flere ukvalifiserte tolker, sånn som tilfellet er med private i dag. De høyest kvalifiserte tolkene i private formidlingsselskaper er ofte først reservert av UDI, rettssystemet og politet, framfor for eksempel barneverntjenestene. Tolkene prioriterer ofte disse oppdragene fordi det er oppdrag som varer lenger, sier hun.