Lager kunst for tilhørighet og samhold

I tråd med retningslinjene for smittevern møtte 20 publikummere opp på Kunstplass i Akersgata for en interaktiv åpning av Nicole Rafiki sitt nyeste prosjekt. Oslo World skriver på sine nettsider at Rafiki i utstillingen utforsker «[…] hvordan krig, tvungen migrasjon og utenforskap har vært med på å “skape” hennes identitet som kvinne og som kunstner»

«Togetherness» mot utenforskap

Nicole Rafiki skriver i en e-post til Journalen at tanken om «togetherness» står sterkt hos henne og i kunsten hun lager.

«Tvungen migrasjon som følge av konflikt eller forfølgelse har naturligvis mange negative konsekvenser for de som er rammet av det. Noe som kan være spesielt tungt er utenforskap. Å gjøre en utstilling på tvers av institusjoner og i møtet mellom kunst og musikk er veldig betimelig fordi begge disse fagområdene kan brukes som en lavterskel-terapi», skriver hun.

Rafiki trekker fram at verdien av å holde sammen og å samhandle er noe man lærer seg som flyktning og migrant. Hun tror også den pågående pandemien har hatt en lignende effekt, fordi den har gitt oss en mulighet til å se våre omgivelser med nye øyne.

Ideen til navnet på utstillingen fikk Rafiki ved å se utstillingen som en fortsettelse av en tidligere utstilling.

«Bis betyr det samme som encore på fransk og kan oversettes med “igjen” eller “gjenta” - nettopp fordi dette er en gjentakelse, eller en tilføyelse av min første separatsutstilling som åpnet i august», skriver hun.

Videre legger Rafiki til at utstillingen er blitt til gjennom et samarbeid mellom henne, Oslo World og Kunstplass - tre ulike aktører med felles interesser. Hun mener dette understreker et viktig poeng i selve utstillingen.

Interaktiv utstillingsåpning

Interaksjon og kommunikasjon med publikum stod sentralt i åpningen. Fatouma Ayeh og Leila Ajanday loste publikum gjennom utstillingen, og oppfordret deltakerne til å bidra med sine tolkninger og tanker rundt verkene.

Ajanday og Ayeh har begge en personlig relasjon til utstillingen. Ajanday har vært gjennom en sorgperiode selv, og kan kjenne seg igjen i sorgfølelsen som portretteres i utstillingen. Ayeh kan knytte utstillingen til sin oppvekst som andregenerasjonsinnvandrer i London.

Et annerledes festival-år

Alexandra Archetti Stølen, festivalsjef for Oslo World, sier at festivalen blir annerledes i år enn tidligere, grunnet pandemien. 

– Vi har hvert år, frem til i år, artister fra hele verden på programmet, i alle sjangre, og er en Oslo-festival på mange forskjellige arenaer i byen. Dette året blir det jo annerledes, i år er vi på tretten arenaer i byen med 220 artister, men vi har kun helt lokalt program, sier hun.

Festivalen vil i år altså utelukkende bestå av norske og norskbaserte artister i alle sjangre.