Lesesalen frister ikke

Flere studenter foretrekker andre steder å lese pensum enn lesesalene ved universitetene. Nedgangen i bruk av skolens lesesaler har foregått over flere år ifølge noen studenter, men bibliotekledelsen ved Universitetet i Oslo (UiO) opplever det motsatte.

De uskrevne reglene

En årsak til mange studenters misnøye med å sitte på lesesalen, ligger i opplevelsen av de «uskrevne reglene» angående hva som forventes av studentene som sitter der. Mange opplever at de verken kan bevege seg eller spise, og må liste seg inn og ut av rommet.

Andreårsstudent ved bachelorstudiet i pyskologi Kimia Seyedi (20), har tatt helt avstand fra lesesalene etter ubehaget hun har opplevd gjennom å lese der. 

– Jeg tør jo nesten ikke å åpne matboksen min i frykt for at noen skal bli irritert eller se stygt på meg, men samtidig er jeg så heldig at jeg klarer å jobbe fint selv om det er litt bråk rundt meg, så jeg har bare godtatt at lesesalene ikke er for meg, forteller Seyedi.  

Seyedi tenker likevel at noen slike normer er essensielle, for å opprettholde arbeidsroen for de som avhenger av arbeidsmiljø uten distraksjoner.

– Jeg synes kanskje det er litt vel strengt akkurat nå, men samtidig tenker jeg at noen folk kunne ha blitt litt for komfortable og bråkt litt for mye hvis det ikke var så strengt, så noen sosiale normer må nok være til stede, forklarer hun. 

Overbibliotekar ved HumSam-biblioteket på UiO, Cecilie Ekström, skriver i en e-post at de ved biblioteket forsøker å være tydelige på reglene, for å sikre et godt arbeidsmiljø.

– Brukeropplevelsen er alltid viktig, og vi utvikler stadig miljøene for at det skal være så forståelig som mulig hva reglene er, eks. når det er stille skal ikke møblering forstyrre gruppearbeid osv., skriver Ekström.

Den ubehagelige stillheten

To av studentene ved psykologisk institutt, benytter seg aldri av lesesalene. Katarina Bellika (24) og Caroline Matre (25) er begge sisteårsstudenter på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo. Etter deres oppfatning er lesesalen for stille, og de trives bedre med å sitte andre steder.

– Jeg har vært på lesesalen én gang i mitt liv. Jeg syns det er altfor stille der, det blir så ubehagelig. Jeg får ikke beveget meg haha, forteller Matre.

Begge psykologistudentene har trivdes godt med å lese hjemme, fremfor å sitte på den tomme lesesalen på Psykologisk institutt.

– Jeg har lest ganske mye hjemme. Jeg har trivdes ganske godt med det. Det har funket ganske bra for meg, sier Bellika.

Delte meninger

Bruken av lesesalen på psykologisk institutt i Oslo, har hatt en nedgang over flere år, ifølge Bellika. Det er ikke det mest populære stedet å lese. 

– Jeg tror det er en ting som har skjedd over mange år, fordi før så var det så mye snakk om at det kommer aldri til å være plass på lesesalen. Det er ikke vits å prøve engang. Og alle bare aksepterte det, og ingen gidder å prøve lenger, forklarer Bellika.

– Kanskje litt ekstra nå på grunn av korona også? Nå er det jo i alle fall ingen som er her uansett, siden alle har zoom-undervisning. Og har man fått en god rutine hjemme, så er det jo lettere å bare bli sittende hjemme, legger Matre til.

Overbibliotekaren skriver videre i e-posten, at hun ikke deler disse erfaringene om en nedgang i bruk av lesesalene. 

– Jeg deler ikke opplevelsen av at studieplassene ikke brukes, snarere tvert imot, behovet er uendelig, skriver Ekström.

Ofrer stillhet for frihet 

Sisteårsstudentene lar ikke forstyrrelser bli et stort problem. Matre og Bellika lar heller arbeidsroen forstyrres av forbigående medstudenter og lunsjpauser, for friheten til å kunne diskutere pensum sammen og koke te.

– Generelt syns vi dette er det beste stedet å sitte. Det er behagelig, vi har bord, vi har stoler, og vi kan koke te og kaffe, forteller Bellika.

– Også er det liksom litt innelukka, med de ryggene her, sier Matre.

Lesesalene kjører for øyeblikket begrenset kapasitet, og et bookingsystem er innført for å overholde smittevern. Mer om hvordan leseplassbooking fungerer kan du finne her.