Med rett til å vite

I 2019 vedtok FN at fri tilgang på informasjon skulle bli en offisiell FN-dag. Samtidig ser man flere tilfeller av myndigheter som har utnyttet situasjonen til å gagne seg selv.

Meriterte deltakere

For å belyse og diskutere temaet inviterte Fakultet for samfunnsvitenskap og Institutt for journalistikk og mediefag ved OsloMet, meriterte deltagere. Professor Emirita, Elisabeth Eide, fungerte som moderator. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide startet seminaret, deretter var det duket for diskusjon med de inviterte fagpersonene.

– Det er ikke mulig å ta veloverveide og gjennomtenkte valg uten tilgang på riktig og god informasjon, svarer utenriksminister Søreide på spørsmål om hvorfor denne dagen er viktig.

Denne høsten har dagen vært ekstra viktig med tanke på korona-pandemien. Viktigheten av tilgang på nødvendig og riktig informasjon har blitt tydelig den siste tiden.

Store utfordringer

Søreide legger vekt på at det er et enormt press på journalister rundt om i verden. Uten formidlingen av informasjon som journalister generer er det vanskelig å ha en opplyst befolkning. Søreide trekker frem Norges posisjon i verden.

– I Norge er det høy tillit mellom befolkningen, myndighetene og mediene. Dette har vi sett tydelige eksempler på gjennom korona-pandemien. Myndighetene deler informasjon gjennom mediene som befolkningen stoler på og lytter til. Dette er utrolig viktig.

En slik tillit kommer ikke fra intet. Norge er et transparent land, der befolkningen kan stole på at myndighetene gjør det som er best for dem, og hvis ikke så er det god takhøyde for å stille seg kritisk offentlig. 

For å utdype temaet videre ble det holdt diskusjonsrunde med inviterte fagpersoner. De inviterte bestod av forskjellige personer med høyere stillinger i FN, UNESCO, IMS, FaceBooks Oversight Board og én krigsjournalist. 

Spredning av desinformasjon

Guy Berger fra UNESCO, stiller spørsmål ved de forskjellige delingsplattformene som brukes for spredning av falsk informasjon. Facebook, Twitter, Instagram og Youtube er noen eksempler.

Disse plattformene kan brukes til deling av riktig og nødvendig informasjon, men dette er ikke alltid tilfellet. Og hvor går grensen mellom ytringsfrihet og spredning av falsk informasjon? UNESCO publiserte nylig en lang rapport om nettopp dette temaet. Her har de laget en mal som skal bevisstgjøre mottakeren for informasjon om hva som kan være desinformasjon. 

De store sosiale medie-plattformene har åpnet øynene for spredning av desinformasjon den siste tiden. Plattformene har lenge fungert uten noen form for kontroll på kvaliteten av informasjonen som ble spredt. YouTube, Facebook og Twitter har de siste månedene strammet inn grepet noe. En viktig utvikling for fremtidens spredning av pålitelig informasjon.