Ungdomspartiene mener at Norges klimafinansiering til fattige land må økes. Foto: Guro Aasaaren

Mener Norge må øke klimafinansieringen til fattige land

En fersk rapport fra Vista Analyse bestilt av Kirkens Nødhjelp legger fram en rekker forslag til hvordan Norge kan oppnå 65 milliarder i internasjonal klimafinansiering.
Onsdag, 18 november, 2020 - 21:32

Verden står overfor en klimakrise, og FN slår fast at globale klimagassutslipp må reduseres med 40-50 prosent innen 2030 for å holde oss under 1,5 graders oppvarming. I dag er vi milevis unna dette med en foreløpig reduksjon i klimagassutslipp på 2,3 prosent sammenlignet med 1990 nivået.  

I 2019 i en tale til verdens ledere sa statsminister Erna at Norge må “step up, speed up, scale up» innsatsen mot klimakrisa. Dette sitatet er bakgrunnen for changemaker, Kirkens Nødhjelp, og KFUK-KFUM Globals nye kampanje med samme navn. De krever handling fra Erna Solberg. 

Krever handling

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp sier til Journalen at Norge har hatt relativt høye utslipp de siste tiårene og at vi i tillegg er et rikt og høyt utviklet land. Han mener derfor at Norge har et ansvar for å hjelpe fattige land å håndtere klimakriser og å kutte utslipp. 


Høybråten etterspør sterkere klimatiltak fra regjeringen. Foto: Kirkens Nødhjelp

—Utregninger viser at vi må bidra med en andel av innsatsen som langt overgår vår andel av verdens befolkning. I rapporten legges det frem flere forslag til tiltak som illustrerer hvordan det er mulig for Norge å bidra med vår andel av innsatsen, sier Høybråten. 

Kirkens Nødhjelp ønsker å sette denne debatten på dagsorden, slik organisasjonen gjorde da de krevde at Norge skulle melde inn et forsterket klimamål under Parisavtalen, om å redusere utslippene med 53 %. 

– I dag bidrar Norge årlig  med  omtrent  7 milliarder til klimafinansiering i fattige land. Det er på høy tid at Norge, og andre rike land som bidrar til store klimautslipp stepper opp klimafinansieringen, og tar sitt rettmessige del av regningen, presiserer Høybråten.

Også Changemaker mener at regjeringen nå må handle, og sette av mer penger til klimafinansiering. 

– I tillegg til utslippskutt på hjemmebane, er klimafinansiering til utviklingsland det viktigste bidraget Norge gir inn i den globale klimakampen. Disse pengene går til utslippskutt og tilpasning til de klimaendringene som allerede skjer, og er essensielle for at vi skal nå 1,5-gradersmålet, sier Naja Amanda Lynge Møretrø, nestleder og leder for Changemakers politiske utvalg for klima og miljø.

Er enige i mange av de foreslåtte tiltakene

Rapportens hovedfunn

1. Økt CO2-avgift. Avgiften burde økes til 1500 kroner per tonn innen 2030. I dag er avgiften ca 550 kroner per tonn. 

2. Øke merverdiavgiften (MVA). En økning på ett prosentpoeng vil bidra med rundt 17 milliarder kroner. I tillegg vil økningen trolig bidra til at overforbruk av varer og materielle goder går ned.  

3. Avvikle overavskriving i oljebransjen. Dagens skattesystem gir i stor grad oljebransjen insentiver til å investere. Avvikling av overavskrivinger vil sørge for et mer nøytralt skattesystem som er mer likt det andre sektorer har.  Staten dekker i dag ca 91 prosent av kostnaden ved petroleumsinvesteringer. Noe som betyr at oljeselskaper kan gjøre investeringer som er lønnsomme for dem, men ulønnsomme for staten.  

4. Klimaavgift på oljeproduksjon. Per i dag skatter selskap av overskudd, ikke produksjon, i oljesektoren. En klimaavgift på selve produksjonen vil fungere på samme måte som om oljeprisen var lavere, og gjøre at marginale investeringer droppes, samtidig som man får inn midler til klimafinansiering. Denne typen avgift er også ett av hovedforslagene i rapporten til Klimaomstillingsutvalget som ble ledet av Vidar Helgesen og Kristin Halvorsen.  

5. Overføringer fra oljefondet. Dette blir å anse som en nødløsning om de fire andre tiltakene ikke strekker til.

For å få dette til må Norge finne de årlige 65 milliardene ett sted. Den helt fersk rapporten legger fram en rekker forslag. De anbefaler en kombinasjon av følgende fem tiltak; Øke CO2-avgift, øke merverdiavgiften (MVA), å avvikle overavskriving i oljebransjen, en klimaavgift på oljeproduksjon, og overføringer fra oljefondet. 

Onsdag 28. oktober møttes ungdomspartiene på Litteraturhuset i Oslo til debatt om temaet hvor Rød Ungdom (RU), Sosialistisk Ungdom (SU), AUF, Grønn Ungdom (GU), Senterungdommen, Unge Høyre (UH), og Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) var tilstede. 


Rauand Ismail fra Grønn Ungdom mener at det er åpenbart at vi må øke klimafinansieringen. Foto: Foto: Aurora Hovland

–I flere tiår har vi lånt fra fremtidige generasjoner. For hvert oljefelt vi har tatt opp så har det vært det et lån fra noen andres mulighet til å slippe ut klimagasser. Nå er det på tide å gjøre opp. Da mener jeg at 65 milliarder er på sin plass, sier Rauand Ismail fra Grønn Ungdom. 

Også de andre ungdomspartiene er for en økning i klimafinansiering, men er uenige i mengde. I liket med GU er AUF, SU, Senterungdommen og RU for et årlig bidrag på 65 milliarder kroner, mens UH og FpU ønsker ikke å si noe om mengde på bidraget. 

– Jeg er også enig i at vi skal øke klimafinansieringen i utlandet. Jeg vet ikke hvilke premisser som ligger til grunn for rapporten så jeg vil ikke uttale meg om en nøyaktig sum den skal økes med, sier Ola Svenneby leder i Unge Høyre

Herman Fåne styremedlem i FpU mener ikke at en talfesting av støtte er løsningen. 


Herman Fåne fra FpU mener at det viktigste er  at man får effekt av klimatiltakene man setter inn, ikke hvor mye penger man bruker. Foto: FpU

– Jeg tror ikke at det er millionene i seg selv som kutter utslipp, det er det gode løsninger og gode tiltak som gjør. Derfor er det viktig at vi bruker pengene best mulig ikke nødvendigvis mest mulig. 

Høybråten mener at det er viktig å tallfeste klimafinaniseringsbidraget, og er kritisk til regjeirngens foreslåtte statsbudsjett for 2021. 

– I statsbudsjettet for neste år kutter regjeringen i bistanden til fornybar energi i utviklingsland. Vi mener regjeringen må fortsette å prioritere klimabistanden høyt. En høyere CO2-avgift, en klimaavgift på produksjon av olje, og en endring av skattesystemet for oljebransjen er de viktigste og mest treffsikre tiltakene som legges fram i rapporten

Kirkens Nødhjelp mener at flere av tiltakene i rapporten er avgjørende om Norge skal oppnå målsettingen i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5°C på en rettferdig måte, og nå FNs bærekraftsmål innen 2030.

Positive til endring i overavskrivning i oljenæringen

Av de dem foreslåtte tiltakene har undgomspartiene mest på hjertet om forslag tre, som omhanlder å stoppe overavskrivning i oljebransjen. Alleungdomspartiene som var tilstede  utenom FpU og Senterungdommen mener at man i dag må gjøre noe med oljeregelverket man har i dag. 


Synnøve Kronen Snyen fra SU er uenig med FpU og mener at Norge må slutte å sponse oljeleting, og avvikle oljenæringen. Foto: Sosialistisk Ungdom

– De siste årene har staten allerede brukt oer 100 milliarder kr på å sponse oljeleting. Det må vi slutte med. Norge må ta ansvar for å kutte egne utslipp og derfor vil SU ta Norge ut av oljealderen og inn i fremtiden, sier Synnøve Kronen Snyen leder av Sosialistisk Ungdom. 

FpU mener derimot at vi må forsette med systemet vi har i dag for oljebransjen. Fåne peker på at olje er lønnsomt for Norge og at vi tjener 260 milliarder kr hver år og i tillegg er det 220 tusen mennesker som jobberi olje- og gass næringen. Han men at det er et viktig klimatiltak at vi fortsetter med olje og gassproduksjon i Norge fordi det kutter utslipp internasjonalt fordi land går vekk fra kull.  


Naja Amanda Lynge Møretrø mener Norge har et enormt ansvar for å kutte utslipp fremover, og håper ungdomspolitikerne tar med seg tiltakene fra rapporten. Foto: Changemaker

– Vi har kun ti år på å kutte halvparten av verdens klimagassutslipp, så det er nå det gjelder. Vi må trappe opp klimafinansieringen til utviklingsland drastisk, og samtidig påvirke andre rike land til å gjøre det samme. Sier Naja Amanda Lynge Møretrø, leder for Changemakers politiske utvalg for klima og miljø. 

Emneord: