Nora Nivedita Tvedt (22) – vant pris for eksamensfilm

Da Nora Nivedita Tvedt (22) leverte sin avsluttende eksamen våren 2020, rakk hun og produksjonen akkurat påmeldingsfristen for filmfestivalen, Nordisk Panorama. Hun hadde ikke forventet å bli nominert til en pris og forventet overhodet ikke at hennes film skulle gå av med seieren.

– Det hadde jeg ikke trodd! Jeg har aldri vunnet noe som helst før jeg, ler den unge filmskaperen. 

Av filmskapere, for filmskapere

Nordisk Panorama er en organisasjon «av filmskapere, for filmskapere» og arrangerer festivalen, Nordisk Panorama Filmfestival. Det er en filmfestival for kort- og dokumentarfilmer.

Tvedts film var en av de 18 nominerte i kategorien New Nordic Voice. Verkene som nomineres her er av lovende nordiske filmskapere. Det bør være et av filmskapernes første produksjoner og verket kan ikke ha vært nominert tidligere år.  

– Vi er fuckings adoptert, Nora

I Fuckings Adoptert møter vi Tvedt og hennes barndomsvenninne, Therese (25), som begge er adopterte fra India. De har kjent hverandre hele livet, men har aldri snakket om at de er adoptert. 

– For Therese var det veldig vanskelig å si høyt at hun er adoptert. Gjennom filmen maser jeg nok litt for mye om at hun skal klare dette, smiler Tvedt.  

Tvedt har i filmen invitert Therese inn i en boks. Her maler de huden sin hvit og tar på seg blonde parykker. De øver på å sloss og de tegner med kritt på gulvet. De reflekterer også over de ufølsomme spørsmålene: «skal du ikke finne dine «ekte» foreldre?» og «hvor kommer du egentlig fra?».   

Vanskelige spørsmål 

Fuckings Adoptert blir belønnet av juryen i Nordisk Panorama for å være “En modig og intelligent film som ikke er redd for å stille store spørsmål. Problemer som er ubehagelige, men nødvendige, og skyver hovedpersonene og får dem til å vokse foran oss.” 

– Målet mitt med å lage film er si det alle tenker, men ingen tørr å si høyt, forteller Tvedt.  

I jurymotivasjonen står det videre at «hvert sekund av filmen er godt brukt, selv stillheten og pausene. En film som fikk oss til å føle alle de forskjellige følelsene på bare 22 minutter.» 

For Tvedt var det viktig å få frem disse følelsene også i filmens tittel. Det lille stikket av ubehag som Therese følte skulle få plass der. 

Jobber for aksept

Tvedt tror at ved å belyse vanskelige temaer kan mennesker klare å møte andre mennesker med mer forståelse. Forståelsen kan for eksempel handle om at ikke alle som er adoptert har et behov for å finne sine «ekte» foreldre. Tvedt forteller at hun ofte har sett adopsjonsfilmer som handler om at den adopterte reiser tilbake for å finne denne manglende puslespillbiten.

– En yngre Nora kunne trengt å se en film hvor den adopterte er hel der han eller hun befinner seg. Jeg mangler ikke noe i meg selv for å føle meg hel. Jeg er hel her jeg er, konstaterer filmskaperen.

Derfor foregår hele filmen i den samme boksen. Tvedt og Therese trenger ikke en stor reise til India. De har fokus på den indre reisen.

– Ofte ligger alle svar og selvaksept inni deg, konstaterer Tvedt.