Pensjonister mest tilfreds med livet

Onsdag forrige uke publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) en rapport om livskvalitet i Norge. Rapporten viser at pensjonister er den gruppen i samfunnet som er mest tilfreds med livet. 

Flere faktorer spiller inn

Rapporten trekker frem flere faktorer som ser ut til å spille inn på nordmenns tilfredshet. Disse består blant annet av fysisk og psykisk helse, sosiale relasjoner, arbeids-/studiemiljø, økonomi og boforhold. 

Ekteparet Pernille og Nils-Petter Argel opplever statistikken som representativ for dem selv, og er begge svært tilfredse med livet. De bekrefter at faktorene som rapporten peker på, også er med på å påvirke deres livskvalitet:

– Ja, vi har det veldig bra, bekrefter Pernille. 

– Vi er friske — det betyr veldig mye. Også har vi en hyggelig familie! legger Nils-Petter til. 

De peker begge på at både god økonomi og frihet er faktorer som som spiller inn på livskvaliteten: 

– Vi har anledning til å gå på tur, og vi spiller golf når vi vil. Også har vi mulighet til å reise når det ikke er korona, forteller Pernille. 

– Har livskvaliteten endret seg under koronapandemien?

– Nei. Vi er bare litt mindre sosiale, sier de.

De legger til at det selvfølgelig er trist at de får sett mindre til barnebarna. 

Koronaeffekter

SSBs undersøkelse av livskvalitet ble gjennomført i perioden 9. til 29. mars 2020, og forskerne peker på at effektene av strenge koronatiltak kan ha utfall for svarene som ble samlet inn. De tror likevel ikke at dette har påvirket forholdet mellom de ulike gruppene representert i undersøkelsen. 

Pensjonistforbundet gjennomførte i perioden 12. til 16. august i år en egen undersøkelse av pensjonisters livskvalitet. Målet var å undersøke om pensjonister har fått redusert livskvalitet som følge av frykt for å bli smittet av koronaviruset.

Undersøkelsen viser at halvparten av de over 70 år ser mindre til venner og familie. Samtidig viser den at over 40 prosent er redde for å benytte kollektivtrafikk, at én av tre går sjeldnere i matbutikken, og at 25 prosent føler seg utrygge utenfor eget hjem. En av fem har utsatt legebesøk, og 14 prosent er blitt avhengige av hjelp til å handle mat og betale regninger.

Likevel tror forbundsleder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen at funnene i SSBs rapport stemmer overens med dagens virkelighet:

– På makronivå tror jeg fremdeles dette stemmer. De som hadde det bra før korona, de har det fortsatt bra etter, selv om det er begrensninger på kultur, reise og det sosiale. Men vi må ikke glemme de som ikke har det bra, påpeker Davidsen.

– De som sleit på forhånd, de fikk det verre. Det ble mer problematisk å besøke familie på sykehjem også videre. Det slår også verre ut for de som kun hadde besøk av hjemmetjenesten i utgangspunktet, sier Davidsen.

Men forbundslederen påpeker at Norge generelt er et godt land å leve i for pensjonister: 

– Vi lever i et land hvor gjennomsnittsalderen øker, og det tyder jo på at folk har det godt, sier han. 

I motsatt ende av statistikken 

I motsatt ende av SSBs statistikk finner vi de som opplever minst tilfredshet med livet. To grupper som skiller seg fra befolkningen for øvrig er de som oppgir at de er arbeidsledige eller uføre.

De som oppgir at de har lav inntekt, lav utdanning (grunnskole), nedsatt funksjonsevne eller symptomer på psykiske plager, samt de med ikke-heteroseksuell identitet er også overrepresentert i i denne enden av skalaen.