Walid (27) lærer norsk over en kopp kaffe

Hver tirsdag arrangerer studentorganisasjonen «Norsk Start Oslo» språkkafé i studenthallen på OsloMet. Mohamad Walid (27) er en av gjestene, og setter stor pris på tilbudet. 

Walid går også på norskkole, men sier han savner den hverdagslige praten der.  

– På norskskolen jobber vi mest med grammatikk og oppgaveløsning, men vi snakker nesten ingenting! Og å lære seg å snakke er jo kanskje det viktigste for å være en del av samfunnet,  sier han. 

De to første årene i Norge tilbrakte Walid på asylmottak i Stryn. Før han fikk oppholdstillatelse, hadde han heller ikke lov til å være med på norskkurs, sier han. Da oppholdstillatelsen ble godkjent to år senere, flyttet han til Oslo og norskopplæringen startet for fullt. Samtidig begynte han å komme på språkkaféen i studenthallen på OsloMet. 

–  I tillegg til å trene på språket, syntes jeg det er fint å bli kjent med andre kulturer og mennesker her — å komme nærmere folk, rett og slett, forteller Walid.

En viktig møteplass 

– Det er mye vi som samfunnsborgere kan gjøre for at de som kommer til Norge skal få en bedre start og føle seg velkomne, sier Ida Marlene Aas Henriksen (24), styreleder i «Norsk Start Oslo». Hun håper språkkafeén kan bidra til nettopp dette. 

Selv om språk er på agendaen, mener Henriksen at den sosiale møteplassen er et vel så viktig aspekt ved språkkaféen.  

– Ofte er det de små møtene mellom mennesker som er de mest betydningsfulle, og jeg håper at språkkafeén fungerer som en møteplass, et sted å utveksle erfaringer og meninger, slik at de som kommer hit føler at «her har jeg en plass», sier hun. 

Vi møter Ozan Øzcan (24), en av de frivillige studentene på språkkaféen. For han bunner engasjementet for «Norsk Start» i personlige erfaringer. 

– Moren min kom til Norge fra Tyrkia, og som annengenerasjons innvandrer så jeg gjennom henne hvor vanskelig det kan være å etablere seg i et nytt samfunn. Hun kunne ikke språket, kjente ikke kulturen og hadde ingen kontakter, sier han. 

– Heldigvis for oss har vi en velferdsstat som er ganske utrolig, selv om den ikke er perfekt. Jeg og mamma fikk den støtten og hjelpen vi trengte for å etablere oss, så da ønsker jeg å gi noe tilbake på en måte, fortsetter han. 

Han håper språkkaféen kan være et sted hvor folk deler erfaringer og diskuterer forskjellige meninger. 

– Det er flere som opplever nordmenn som kalde, men da prøver å jeg å si at de egentlig er ganske varme når man først blir kjent med dem, sier han og ler litt.

Ble overrasket over frivilligheten 

Omar Daher Nasser (35) har også bakgrunn som syrisk flyktning og kom til Norge med moren sin i 2015. Han har tidligere jobbet som advokat, og studerer nå Midtøstenstudier med arabisk på UiO. 

Det var en studievenn som tipset han om språkkaféen. 

– Det er veldig spennende å være her og alltid masse hyggelige folk. Det er mange ulike nivåer, så alle får øvd seg på det nivået man selv ligger på. Ofte sparer jeg på ting jeg lurer på, og da får jeg alltid svar her, sier han.

Nasser forteller at han ble overrasket i møte med norsk frivillighet og dugnad. 

– Jeg ble sjokkert over all frivillig jobb som skjer i dette landet. Jeg husker for eksempel godt at Røde Kors Norge pleide å komme med mat til meg og moren min. 

Han fortsetter: 

– Men plutselig stod jeg selv i kirken i Førde og vasket, lagde mat og solgte kaffe og kake, forteller han og ler. 

Språforsker: – En populær språkkafé

Jenny Gudmundsen (28) ved Senter for flerspråklighet på UiO, skriver en doktorgrad om språkkfaéer. Under forskningen har hun vært rundt om på mange språkkaféer i Oslo, og har merket seg at den på OsloMet er en av de mest populære. 

– Litt av grunnen til det tror jeg er det store antallet frivillige her. De er mange fler i forhold til andre språkkaféer, sier hun. 

Hun peker også på det faktumet at de frivillige her er unge studenter: 

– For dem med akademisk bakgrunn, eller for de som hadde lyst til å studere før de måtte flykte, er det veldig inspirerende å møte folk som kjenner det norske universitetssystemet. Jeg har hørt av mange gjester at det også er hyggelig og gøy med litt yngre frivillige, og den unge energien.

–  Men hva er læringsfordelene her i forhold til «vanlige» norskkurs? 

– Det er rett og slett så enkelt som at man her i større grad lærer språk gjennom å snakke sammen. Ved å snakke om naturlige og hverdagslige ting, dukker det opp ting man ikke skjønner helt eller ord man ikke husker, og da hjelper man hverandre med å finne ut av det.

– Og sånn lærer man språk, sier hun og veiver ut med armene, som i et «voilà».