Rapport fra Riksrevisjonen: kritiserer barnevernet

I den nye rapporten til Riksrevisjonen blir barnevernet kritisert for ikke å ta nok hensyn til barnas behov når det gjelder flytting av barn til barnevernsinstitusjoner. Riksrevisjonen trekker frem at behovene til flere av barna ikke blir godt nok kartlagt før de plasseres. Mange barn blir heller ikke godt nok fulgt opp under oppholdet på barnevernsinstitusjonene. Vibeke Heitmann, seksjonssjef for Barne-, Ungdoms- og familieetaten (Bufetat) region vest, ser mer nyansert på saken. 

– Jeg opplever at det ikke er samsvar mellom fakta som kommer frem i rapporten, og konklusjonen Riksrevisjonen gir. Det fremkommer i faktadelen at barnevernet i ni av ti tilfeller har god nok informasjon om barnets behov før plassering. Institusjonsbarnevernet har gått gjennom en stor faglig utvikling de siste årene. Vi har innført standardiserte forløp, nye fagmodeller, og jobber fremdeles med kompetanseheving. Det kommer også stadig ny forskning som er til god hjelp i utviklingsarbeidet. 

Én av ti ungdommer kartlegges ikke godt nok 

Bufetat har ansvar for det statlige nivået av barne- og familievernet, herunder barnevernsinstitusjonene. Den kommunale barnevernstjenesten søker til Bufetat om plasseringsalternativer for barna. Det er kommunen som skal følge opp. Bufetat har ansvar for å sørge for at barnets behov blir møtt. Det kreves tilstrekkelig med kartlegging før valg av institusjon. Rapporten til Riksrevisjonen viser at det i én av ti tilfeller ikke utføres god nok kartlegging før plassering.

– Heitmann mener det er viktig å huske på at mange av barna som blir plassert i barnevernsinstitusjoner har blitt utsatt for grov omsorgssvikt, og har derfor store hjelpebehov. Det kan ofte være slik at man blir gradvis kjent med barna etter de har blitt plassert på institusjon – da kan ny informasjon komme frem. Barnas atferd kan endre seg ut i fra de omgivelsene og de omsorgsbetingelsene som de får. 

Barna flyttes for mye 

Rapporten til Riksrevisjonen legger også vekt på at for mange barn flyttes på for mye. 61 prosent av barna flytter minst én gang etter at de blir flyttet ut av hjemmet. Tolv prosent har flyttet fire eller flere ganger. Rapporten sier ingenting om hva flyttingen skyldes. Heitmann mener det kan skyldes flere ulike faktorer. 

– Noen barn kan etter en stund bli flyttet til fosterhjem. Bufetat vurderer det som positivt for barn å få en familietilknytning og en mest mulig vanlig oppvekst. En del barn blir også hasteplassert, og må derfor senere flyttes videre til mer permanente botilbud. Noen ganger ser vi også at barn av ulike grunner ikke profiterer på det tilbudet de har fått, og at de må flyttes til et sted som kan fremme deres utvikling. 

Innstilt på endring 

Riksrevisjonen ber om at myndighetene sikrer at valget av barnevernsinstitusjon tilpasses behovet til hvert enkelt barn. Bufetat er innstilt på å bruke rapporten konstruktivt. På Bufetat sine nettsider står det at målet er å gi barn, unge og familier med behov, tiltak med høy og riktig kvalitet i hele landet.

– Vi må alltid gå nøye inn i denne typen rapporter og se hva det er mulig å lære ut fra funn. Det er svært viktig at ungdommene får gode tilbud i henhold til sine egne behov som kan hjelpe dem i en positiv utvikling. Når barn har behov for behandling, må kommunen og Bufetat arbeide for at de får god helsehjelp. Bufetat og barneverntjenesten arbeider også mye sammen med barnet for at de skal ha et godt forhold til familie, venner og nettverk. Det må sikres at institusjonene har skikkelig kompetanse, gode metoder som kan tilpasses de ulike barna. Og tilgang til forpliktende tjenester fra andre hjelpetjenester som helse og skole.