Byr på utfordringer

Da epedemien inntraff i mars, førte det til ulike utfordringer for organisasjonene som arbeider med tøyinnsamling. Usikkerheten rundt viruset og hvordan smitten spredte seg førte til at noen måtte stenge mottak helt, mens andre kunne fortsette som normalt. Men det viste seg at det ikke var smittevern som kom til å bli det mest utfordrende. 

Måtte stenge

Trine Gjermundbo er kommunikasjonssjef i Fretex Norge og forteller på mail hva som skjedde når koronaviruset nådde Norge.

– Da koronaen inntraff i mars ble det brått stopp i salget. Vi måtte stenge ned nesten alle våre avdelinger og redusere transporten kraftig. Vi ba derfor publikum om å vente litt med å levere sine Fretexposer, informerer Gjermundbo.

Selv om de måtte holde stengt en stund fordi de ikke hadde nok kapasitet, er de åpne igjen nå.

– Nå er alle butikkene åpne og vi eksporterer varer. Vi har derfor kapasitet til å tømme boksene og håndtere det som folk gir, opplyser Gjermnundbo

Kapasiteten til transport er begrenset på grunn av situasjonen, men Fretex informerer at innsamlingsboksene blir tømt.

Ikke påvirket

Kristin Voll, daglig leder i Røde Kors tøy og tekstil, informerer at de har hatt åpent for innsamling hele tiden og samlet inn tøy som vanlig. Hun forteller at de har hatt en økning i innsamlet tøy, men hvorfor det er slik, er uklart.

– Det ikke påvirket oss negativt, tvert imot, vi har fått inn mer tøy enn tidligere. Men det er litt vanskelig å si om dette har med koronasituasjonen å gjøre eller om det har å gjøre med at vi har flere innsamlingsbokser ute i år enn i fjor. Så det er ikke så godt å si, men vi opplever iallefall en økning i volum av innsamlet tøy, sier Voll.

Akkurat nå er situasjonen noenlunde normal for tøyinnsamlingen.

– Jeg vil si at det er en normalisert situasjon nå, men en del av de rutinene som er innført både hos oss selv og leverandør vil nok vedvare en god stund, det som går på smittevern spesielt, forteller Voll.

Felles problem

Men det er ikke selve smittevernstiltakene som byr på utfordringer, men hva folk leverer til boksene.

Fretex skriver videre på sin hjemmeside at mengden av ødelagte tekstiler de får inn er større enn behovet, og at for å klare å komme seg gjennom koronakrisen, ber de om at givere kun leverer hele gaver som kan selges videre eller deles ut. Dette betyr at de får inn mye som skulle vært levert andre steder som på gjenvinningsstasjoner, som da de må betale for å kvitte seg ordentlig med. Dette er også et problem Røde Kors har.

– Vi har opplevd en økning med søppel. Sannsynligvis på grunn av redusert kapasitet på gjenvinningsstasjoner og gjenbruksstasjoner så er det flere som har satt fra seg ting ved innsamlingsboksene og det har blitt en utfording for oss. Vi må jo håndtere dette, informerer Kristin Voll.

– Må dere betale avgifter for å få kastet det?

– Ja, det er akkurat det vi må. Det blir en ekstra kostnad for oss, sier Voll.

Nordmenn handler for mye klær

Forbrukerinstituettet SIFO ved OsloMet utarbeidet tidligere i år en rapport som tar for seg innkjøp av nye og vedlikehold av klær man eier i Norge, basert på en spørreundersøkelse. Rapporten viser at de som hadde deltatt i undersøkelsen hadde anskaffet seg i gjennomsnitt 23, 5 plagg i løpet av det det siste året utenom undertøy og sokker. De aller fleste plaggene (20,2 av 23,5) plagg kjøpes nye.

– Hva syntes dere om at nordmenn handler så mye klær?

– Det er helt korrekt at det er et høyt forbruk. Og vår oppfordring er da å kjøpe brukt hvis man kan og har anledning til det. Et plagg som har levd en stund er et miljøklokt alternativt til et ny produsert plagg, kommenterer Voll.