Vil holde på hvalfangsten

Den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen (IWC) vedtok i 1982 et forbud mot kommersiell hvalfangst for alle sine medlemsland. Norge valgte likevel å reservere seg mot dette vedtaket, og gjennopptok fangsten av vågehval i 1993. Siden den tid har myndighetene møtt sterk kritikk, blant annet fra organisasjoner som Greenpeace og NOAH. I regjeringens forskrift om regulering av vågehvalfangst  kommer det frem at fartøy med tillatelse kan fange opp til 1278 hval i år.

«Vi er sterkt kritiske til at det gis tillatelse til å skyte 1278 granatharpuner inn i dyr, som gir massive skader i muskulatur og organer», uttaler NOAH i sitt høringssvar til Fiskeridepartementet. 

«Studier viser at ca. 100 av 500 årlig drepte dyr opplever enorme smerter i flere minutter og opptil en time», legger de til. 

De skriver videre at regjeringen bryter dyrevelferdsloven ved bruk av granatharpun under hvalfangsten. 

«IWC sin definisjon av «human dreping av dyr» går ut på «å forårsake dyrets død uten å utsette dyret for merkbar smerte, stress eller plager». Det finnes ingen fangstmetode som oppfyller denne definisjonen, og NOAH mener at det er i strid med dyrevelferdsloven å tillate fangst med bruk av granatharpun – som åpenbart og forutsigbart fører til sterkt merkbar smerte for en stor del av dyrene».

Annet synspunkt

Nærings- og fiskeridepartementets kommunikasjonsrådgiver Camilla Pettersen mener derimot Norges metoder for hvalfangst er holdbare. 

– Vi er langt fremme når det kommer til effektive fangstmetoder og dyrevelferd. Norske hvalfangere jakter gjennomgående hvaler ved å plassere seg der hvalen vandrer eller befinner seg, og skyter den fra siden. Dette gir størst trygghet for riktig plassering av granaten, sier hun.

Hun ser annerledes på tallgrunnlaget for avliving. 

– Den siste evalueringen av effektiviteten av avliving i den norske hvalfangsten viser at norske fangere fortsatt avliver svært effektivt, og med mer enn 80% umiddelbar bevisstløshet eller død.

– Metodene i norsk vågehvalsfangst er i dag fult på høyde med, eller bedre enn, de som brukes i storviltjakt på land, konkluderer hun.

Nedgang i fangst

I de senere årene har den faktiske fangsten av hval vært langt mindre enn kvoten. I 2019 ble det fanget 429 hval, noe som utgjorde omlag 35% av regjeringens maksgrense. På grunn av dette ønsker nærings- og fiskeridepartementet å øke deltakelsen i dagens hvalfangst. 

- Hvalfangsten er fundamental for et land som Norge når det gjelder kontroll over og utnyttelse av egne ressurser. Så lenge vi kan høste bærekraftighet, skal andre stater ikke kunne hindre oss i det, sier Pettersen.

Vil utnytte ressursene

Yngve Larsen er nestleder i Kystpartiet, og mener det kan bli problematisk å avslutte all hvalfangst i landet.

– Trenden med å bevare fugl, dyr og fisk som ligger øverst i næringskjeden kan gi katastrofale konsekvenser ellers i naturen. Man burde alltid holde bestanden på et visst nivå.

Larsen tror det er viktig å jakte på hvalen, og at andre arter tar fordel av dette. 

– Det burde hvert fall ikke være mindre hvalfangst enn det allerede er. Hvalen spiser store mengde fisk og krepsdyr, som er fôr til fisk og sel også. Vi opplevde på 80-tallet at vi fikk en stor selinvasjon fordi den ikke fant mat på grunn av hvalen. 

Han mener ikke at Norge skal trappe ned på hvalfangsten, men heller utnytte det på en god måte. Han er også kritisk til flere miljøorganisasjoner. 

– Jeg synes en del av disse miljøbevegelsene bærer preg av nært religiøse holdninger, i stedet for å se hva som er faktiske forhold. Jeg er fisker, og er opptatt av natur. Jeg vil også ha et bærekraftig miljø. For noen er dette med bevaring av naturen kun business.

Han er klar på at man ikke skal gå for langt med utnyttelsen av noe naturen har å by på, men at det ikke skader å bruke av ressursene man har tilgjengelig. 

– Man må ha en sunn tilnærming til det, for vi som mennesker er også en del av naturen. Vi mener man skal beskatte forskjellige arter, uten at det skal gå utover mangfoldet.