Klimasøksmålet i Høyesterett: 200 mennesker på lysmarkering i Oslo

I går tirsdag 3. november aksjonerte aktivister over 50 steder fra Svalbard i nord til Filippinene i sør. Målet med lysmarkeringene var å skape oppmerksomhet rundt klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom har mot staten. De mener at staten skal ha brutt Grunnlovens paragraf 112 ved å lyse ut letelisenser i Barentshavet sørøst, i den 23. konsesjonsrunden. Søksmålet starter i Høyesterett i dag. 

I Oslo møtte i underkant av 200 mennesker opp for å delta i en lyslenke som gikk fra Stortinget til Høyesterett. 

—I år har vi gjort det litt spesielt med denne lenka av lys, og det vi prøver å si er at nå er det på tide å at høyesterett rett og slett lenker fast stortinget og sier at det går en grense for hvor dårlig mijøpolitikk dere kan føre og samtidig love et levelig miljø i grunnloven. Lyslenken vi nå lager symboliserer denne lenkingen. Aktivistene i lysmarkeringen her nå, lenker fysisk grunnlove sammen med den politiske ledelsen på Stortinget, sier Therese Hugstmyr Woie leder i Natur og Ungdom.

Det er alltid en sikkerhetsrisiko å demonstrerte. Politiet var tilstede for å påse at alt gikk som det skulle under markeringen. 

 Woie: – Generasjoner står sammen

—Dette søksmålet viser at det er en enorm solidaritet mellom generasjoner. I dag står besteforeldre sammen med ungdom, og krever vår rett til et levlig miljø i fremtiden. Folk som aldri har engasjert seg i miljøsaken tidligere er nå ute i gatene og føler at det er deres søksmål og ikke organisasjonenes søksmål, fortsetter Woie. 

Hun mener at NU og de andre organisasjonene tar en for laget ved å saksøke staten, og endelig finne ut hva grunnloven egentlig skal bety for Norge. 

Motparten i søksmålet er staten ved Olje- og energidepartementet. Regjeringsadvokat Fredrik Sejerstad representerer staten.

– Vedtaket ble truffet etter grundige faglige, administrative og politiske prosesser, som fullt ut var i tråd med norsk lov og grunnlov, skriver Sejerstad i sluttinnlegget som er levert inn til domstolen.

Eidsvold plass på speeddial

Lea Justine Nesheim, leder oljegruppa i NU er en av arrangørene bak de nasjonale lysmarkeringene. Hun sier til Journalen at det har vært en sammensatt gruppe av alle organisasjonene som saksøker og også støtteorganisasjoner og enkeltpersoner. Nesheim sier at det har vært gøy å arrangere, og at det ble prikken over ien å være i Oslo selv, hvor de har den største markeringen. 

Hvorfor er det så viktig å ha denne lysmarkeringen? 

 —Jeg mener at vi burde ikke bare ta kampen i rettsalen, men at vi må vise at en levlig klode er en rettighet for folket, og at motstanden kommer fra grasrota. Vi får masse henvendelser fra folk som synes at klimasøksålet er et skikkelig viktig tiltak, men som ikke vet hvor de kan bidra selv, sier Nesheim. 

Markeringen er et av forsøkene på  å finne handlingsalternativer som ikke bare er å donere penger. Hun tror at det er viktig å vise dommere, advokater og politikere at det er stor folkelig motstand mot dagens oljepolitikken.  

Hvordan har det vært å planlegge markering i disse tider? 

—Det har til tider vært litt demotiverende, men da vi startet å planlegge så visste vi at det kom til å være korona. Vi gikk inn i det med en tanke om å gjøre det annerledes. Det skjer så mye gærne klima og miljø greier hele tiden, så vi må ofte hive oss rundt. Da blir det fort demonstrasjonen foran Stortinget. Det føles som om vi har Eidsvolds plass på speed dial. Det å bli tvunget til å tenke litt nytt det synes jeg var fint og fikk skapt oppmerksomhet rundt det på en annen måte, reflekterer Nesheim. 

Arrangørene var nøye med smittevern under markeringen, og hadde flere egne smittevernsansvarlige. 

Det var møtt opp mange aktivister på gårsdagens demonstrasjon, som hadde med seg plakater, bannere og vimpler med budskap mot regjeringen, mot oljeboring i arktis, og støttemarkeringer til klimasøksmålet. 

Arrangørene hadde laget lysende bokstaver i anledning markeringen som til sammen stavet “Arctic Oil”. 

Generalsekretær i Naturvernforbundet Maren Esmark var også tilstede under gårsdagens markering. Hun håper at klimasøksmålet blir et vendepunkt i norsk oljeforvaltning.

—I seg selv det historisk at Høyesterett har tatt saken og at den tas i plenum. Det er veldig sjelden at høyesterett gjør det. Det vi håper er at retten sier at nok er nok, og at vi ikke kan drive forvaltning sånn vi nå gjør. 23. konsesjonsrunde er noe av det værste vi har sett. Alle miljøfaglige råd ble satt til side, og det  ble gitt konsesjoner alle steder selv om statens egne miljøetater sa nei. I tillegg så har det vist seg i ettertid at statsråd Borten Moe på den tide holdt tilbake informasjon, sier Esmark. 

Hva tenker du om det nye avsløringene om åpningen av Barentshaven som har kommet frem nå? 

—Jeg er dessverre ikke så overrasket, vi har opplevd norsk oljeforvaltning som ganske lukket over mange år. Det er jo en skandale at Stortinget har tatt en beslutning om å åpne barentshavet basert på manglende informasjon når det fantes informasjon som sa at dette kunne bli ulønnsomt. For det er jo bare en grunn til å åpne, og det er jo penger. Det er lønnsomheten. Miljømessig og klimamessig så skulle man jo aldri ha gått inn i arktis. 

Også medarrangør for lysmarkeringen i Oslo, Spire håper på seier i rettsaken som starter i dag. 

—For Spire sin del så handler klimasøksmålet i stor grad om klimarettferdighet og rettferdighet for miljøet. Det handler om klima, men også om natur og sårbare områder. De ekstreme skadene det gjør særlig for mennesker, særlig de som har mindre ressurser, og er mer sårbare.  Også for fremtidens generasjoner. Der har Norge et ekstremt ansvar som en med å dele ut lissensene i 23. konsesjonsrunde på ingen måte tar, sier leder av Spire Julie Christina Rødje. 

Hun kritiserer regjeringens oljepolitikk, og mener at den setter kortsiktig profitt til stadighet foran mennesker, forran miljø og det som faktisk betyr noe.

—At målet hele tiden er den kortsiktige profitten, at man ikke evner å se at mennesker skal ha gode liv, både her i fremtiden men også over hele verden. 1 milliard mennesker blir mest sannsynlig på flukt på grunn av klimaendringer innen 2050. Det er allerede over 800 millioner som sulter, det vil øke på grunn av klimaendringene. Der har Norge et ansvar som vi nå på ingen måter tar. og en kan ikke fortsette å skryte av å bruke mye fornybar energi innenlands når en eksportsrer 10 ganger så mye utslipp som man bruker selv.