Aksjonerte for båtflyktninger

Aksjonistene ønsker å minne politikerne om flyktningene i Moria-leiren, samt endre regjeringens beslutning om å hente kun 50 flyktninger derfra.

Sivile ulydighetsaksjoner i flere byer

Forut for aksjonen i Oslo, var det tilsvarende aksjoner i Trondheim og Bergen, men da i mindre skala, forteller skuespiller Janne Heltberg. Hun var en av de mange privatpersonene som deltok i den sivile ulydighetsaksjonen i Vigelandsparken. Alle var der som privatpersoner, understreker hun. 

Flyktningene er virkelige mennesker

– Plakatene vi hengte opp, forteller om ekte mennesker, som lever i Moria nå. Vi ønsker at folk skal ta innover seg at de som er i Moria-leiren er mennesker. Som deg og meg. Det er mye snakk om de unge afghanske guttene på en dehumaniserende måte. Det må man slutte med. De er mennesker. Noens sønn, kanskje lillebror og aller kjæreste.

Må si i fra, selv om det er med repriseknappen på

Kari Ronge, tidligere spesialrådgiver ved Legeforskningsinstituttet, var med på aksjonen. Hun beskriver forholdene for flyktningene som særdeles vanskelige, både på fastlandet og øyene i Hellas og sier situasjonen er prekær:

– Gjennom det vi vet, være seg fra feltarbeid, egne erfaringer, dokumentasjon fra pålitelige kilder og/eller kunnskap formidlet fra faglig hold, må vi si fra til dem med makt og myndighet til å gjøre noe. Selv om det er med repriseknappen på. 

Kunne hentet 400 flyktninger om regjeringen ville

Den norske regjeringens beslutning om å hente 50 flyktninger etter brannen i leiren i høst, har vært svært omdiskutert. Reaksjonene har vært knyttet til det lave antallet og en eksplisitt uttalt vilje hos en rekke kommuner til å ta i mot langt flere. 

– Hvorfor bryr ikke regjeringen seg om lokaldemokratiet? Eller folkeviljen? Formidlet gjennom mange tusen underskrifter som gjentatte ganger er overlevert regjeringen, spør Ronge.

De 50 er ennå ikke hentet

Så langt har Norge ikke hentet de 50 flyktningene  etter brannen i høst.  SVs Karin Andersen bad justismininster Monica Mæland informere Stortingen om hva regjeringen gjør for å hente dem, under Stortingets spørretime forrige onsdag. 

– Vi kan ikke bare hente folk, svarte Mæland iflg avisen Vårt Land.  

Samme dag druknet 6 mnd gamle Yusuf Ali Kanneh utenfor Lampedusa, på flukt fra Libya, rapporterte Kristina Quantano fra Facebook-kontoen Budbringeren fra helvete. Hun var til stede på mandag, for å dokumentere aksjonen. 

Leirene er hele Europas ansvar

–  Høyre har enorm respekt for ytringsfriheten, og selvfølgelig også når den brukes til å fronte saker vi ikke nødvendigvis er enige i, svarte Høyres innvandringspolitiske talsperson, Ove Trellevik, da Journalen bad om en kommentar til aksjonen.

– Situasjonen i mottaksleirene på de greske øyene er vanskelig. Utfordringene der er også hele Europas utfordringer. Norge er blant de landene som tar imot flest overføringsflyktninger. Dette er personer med beskyttelsesbehov, og som nå er mer utsatte på grunn av koronapandemien.

–  Norske myndigheter er for lengst i gang med forberedelser, og har meldt ifra til greske myndigheter og EU om at vi ønsker å ta imot 50 asylsøkere fra Hellas. Vi vil prioritere å ta mot syriske barnefamilier. Vi venter på å få tildelt aktuelle kandidater fra Hellas, noe vi ikke har fått enda, men så snart det skjer går vi i gang med den konkrete overføringen til Norge, skriver Trellevik i mail av 18. d.m. 

Bortforklaringer og trenering

Heltberg og Ronge er forelagt Trelleviks kommentar.

– Det har blitt automatikk for Høyre å svare at Norge er best i klassen på antall kvoteflyktninger, når de blir konfrontert med Moria-saken. Det gir ingen mening, da menneskene i Moria ikke vil gå under kvoteordningen, uttaler Heltberg.

– Dette handler om relokalisering av mennesker i en av de verste leirene. Grunnen til at Norge fortsatt venter på å få tildelt 50 flyktninger fra Hellas, er at vi var så sent ute med å melde inn vårt bidrag, og at vi i tillegg har spesielle krav om nasjonalitet og familier.

– To andre ord for Høyres uttalelser er bortforklaring og trenering, sier hun. 

Ber regjeringen vise handlekraft 

– Regjeringen bestemte seg allerede i mai, for å relokalisere sårbare flyktninger fra Hellas. Etter brannen i Moria gikk Kjell Ingolf Ropstad ut med tallet 50, sier Ronge.

– Til tross for pandemien, har eksempelvis Tyskland hentet ut over tusen av de mest sårbare asylsøkere som UNHCR har ment «kvalifiserer» til relokalisering. Vinteren står for døra, og koronautbrudd er økende også i Hellas. 

– Jeg minner om den enorme mobiliseringen fra kommunestyrer og gjennom underskriftskampanjer i regi av blant annet store hjelpeorganisasjoner. Vi har aksjonert på ulikt vis siden EU-Tyrkia-avtalen ble inngått i 2016. Den forpliktet Norge i særlig grad fordi vi er med i Schengen-samarbeidet. Se bare Facebook-gruppa «500 før jul», som har over 84.000 medlemmer, sier Kari Ronge, som ber regjeringen omsider vise handlekraft.

Samme dag som aksjonen var, ble det lagt ut en film fra aksjonen, av Studio KOKO i SoMe. 

Neppe henting av flyktninger i år 

Karin Andersen, stortingsrepresentant for SV og leder i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite, er glad aksjonistene ikke gir seg. 

– De fortjener takk. Regjeringens håndtering har vært forferdelig dårlig. Det måtte en katastrofebrann til før vi fikk presset fram et vedtak på 50. Men regjeringens uvilje og sommel og de strenge kriterier regjeringen har satt for hvem som Norge kan akseptere å ta mot, er så trange at det neppe er noen som får komme. Når det bare er syriske barnefamilier som er samlet, som får komme, ekskluderes mange der familien er splittet i krigen, eller mange av de enslige som kan ha stort beskyttelsesbehov.

Hun minner om at innvilgelsesandelen på sakene som er ferdigbehandlet, er 73 % for søkere fra Afghanistan. 

–I år ser det ut til at ingen blir hentet fra Hellas.  Da må Norge i det minste ta mot 1000 til neste år, slik SV har foreslått. Forøvrig har vi ytringsfrihet og denne aksjonen er helt innafor. Forstår ikke hvorfor noen bruker begrepet sivil ulydighet på dette, avslutter Andersen i en mail til Journalen. 

Redd barna om aksjonen

Redd barnas kampanjeleder for Moria, Ana Aamodt, skriver i en kommentar til aksjonen:

– Det er kritisk for barna i Moria. De fratas daglig grunnleggende rettigheter. De lever i utrygghet, får ikke utdanning, og mangler nødvendig helsehjelp. Mange har utviklet alvorlig psykisk sykdom, og viser symptomer som apati, selvskading og selvmordstanker. Dette kan vi ikke sitte stille og se på. Til nå har Redd Barna samlet inn nærmere 90.000 underskrifter, et rekordhøyt antall underskrifter i Redd Barnas historie.

– Når regjeringen likevel ikke foretar seg noe, er det viktig at vi igjen og igjen løfter budskapet og forteller hvordan barna i Moria har det. Det norske folk er engasjert og de bruker stemmen sin til å si fra. Aksjonen i Frognerparken er et av mange eksempler på at befolkningen vil ha endring.

– Vi i Redd Barna er glad for kreativiteten og engasjementet som finnes der ute. Noen ganger må man ty til sterke midler for å nå ut. Redd Barna synes aksjonen i Vigelandsparken både var sterk og nødvendig i arbeidet med å sikre barn på flukt sine rettigheter. Redd Barna mener at Norge har vært alt for passive i denne saken.

–  For det første er antallet Norge har sagt vi vil relokalisere alt for lavt. Behovet er åpenbart større, og Norge har kapasitet til å bidra mer. Det kommer et rekordlavt antall flyktninger til Norge nå. Mottaksplasser står tomme og en rekke kommuner sier de har kapasitet til å bidra mer.

– For det andre mener vi at Norges respons har tatt alt for lang tid.  Mens en rekke andre europeiske land for lengst begynte å relokalisere barn fra øyene, tok det lang tid før Norge startet prosessen. Som Trellevik skriver er utfordringene der også hele Europas utfordring. Når en så uholdbar situasjon utspiller seg i Europa, hadde vi forventet at Norge tar et større og tydeligere ansvar.

Dette er en humanitær krise 

Flyktninghjelpen jobber i Hellas gjennom beredeskapsstyrken NORCAP. Lederen, Benedicte Giæver uttaler: 

– Situasjonen i Hellas, hvor flyktninger lever under forferdelige forhold, er resultat av den manglende europeiske ansvarsdelingen. Hellas har mottatt mer enn 95.000 asylsøknader de siste årene, som er et ekstremt høyt tall. Folk fortsetter å ta seg over til de greske øyene og Hellas trenger avlastning i form av at andre europeiske land tar imot flyktningene.

Norge bør kunne bidra mer

– Antallet asylsøkere her i landet, er historisk lavt. Dette er ikke bare et spørsmål om immigrasjonspolitikk, det er en humanitær krise som må håndteres som andre humanitære kriser: ved å gi folk den hjelpen, beskyttelsen og de juridiske prosessessen de trenger og har krav på.

– Menneskene som bor i leirene i Hellas har flyktet fra krig, konflikt og klimaendringer som fører til flere og mer alvorlige katastrofer som tørke, flom og ras. I tillegg til å avlaste Hellas, er det helt avgjørende at europeiske myndigheter også bidrar til å finne gode og langvarige løsninger på disse bakenforliggende årsakene til at folk flykter, sier Giæver.

Journalen har også bedt stortingsrepresentant Jon Helgheim i FrP kommentere aksjonen. Han har så langt ikke svart på henvendelsene.

Sturla Henriksbo, leder i internasjonalt utvalg i KrF sier imidlertid til Journalens Guro Asdøl Midtmageli at KrF ikke er fornøyd med regjeringens beslutning om å hente kun 50 flyktninger.