16. november møtte flere opp utenfor Stortinget for å støtte Julian Assange. Foto: Ninni Bjørlo Lærum
Støttemarkering for Julian Assange

– Dette handler om ytringsfriheten til alle journalister

Onsdag, 18 november, 2020 - 16:05

Den 11. april i år ble Julian Assange arrestert i England. Den australske publisisten, som i 2006 grunnla organisasjonen WikiLeaks, er anklaget for spionasje av amerikanske myndigheter. Nå står han i fare for å bli utlevert til USA, noe som vekker oppsikt verden over.

Markerte sin støtte utenfor Stortinget

Også i Norge blir den omstridte rettsaken fulgt nøye med på i enkelte kretser. Mandag møtte flere mennesker opp på Eidsvolls plass i Oslo for å uttrykke hvorfor de mener at Assange bør frifinnes. Markeringen ble arrangert av skribent- og ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN og organisasjonen Don’t Extradite Julian Assange Oslo.


Flere viste engasjement for Assange-saken på Eidsvolls plass. Foto: Ninni Bjørlo Lærum

 – Vi er her for å vise vår støtte til den politiske fangen Julian Assange, som sitter urettmessig fengslet i Belmarsh-fengselet utenfor London. Han er tiltalt for spionasje og for å avdekke krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan i 2010. Dette handler om avdekking av maktens hemmeligheter, sa journalistikk-professor Rune Ottesen fra talerstolen.


Rune Ottosen, som er professor i journalistikk og tidligere nestleder i Norsk PEN, var blant appellantene under markeringen. Foto: Ninni Bjørlo Lærum

Jussprofessor Mads Andenæs var også blant appellantene. Han mener det rettslig sett ikke burde reises noen tvil når det kommer til å spørsmålet om å utlevere Assange, og nevner flere FN-organers konklusjoner når det kommer til Assange-saken.

– Svaret på det må være nei etter britisk rett, etter svensk rett og helt klart etter folkeretten med disse autoritative uttalelsene fra FN-organene.


Jussprofessor Mads Andenæs sier at Assanges offentliggjøringer av gradert informasjon ikke kan ses på som spionasje slik amerikansk påtalemyndighet mener det er. Foto: Ninni Bjørlo Lærum

Videre peker han på viktigheten av støtte fra sivilbefolkningen.  

– Det er utrolig viktig at vi som sivilsamfunn sier klart fra at britiske domstoler og britiske myndigheter må opptre i pakt med de folkerettslige forpliktelsene de har. At vi som aktivister, som individer, og som deltakere i en offentlig samtale gjør det klart at vi har forventninger til at uavhengige domstoler skal opptre på et uavhengig sett. Assange må settes fri. Han kan ikke utleveres til USA.

 

– Ikke en åpen rettsak

Dommen faller 4. januar 2021. Britiske domstoler må ta stilling til spørsmålet om hvorvidt Assange kan utleveres til USA eller ikke. Katarina Goldfain Johnsen i Norsk PEN har fulgt nøye med på den pågående rettsprosessen, og er kritisk til britiske myndigheters behandling av saken.

– Vi har jobba masse for Julian Assange over lengre tid. Vi har gjort større og større innsats, mens vi har sett at andre ikke har gjort det. I februar var vi i London under rettsaken, og vi forsøkte å få tilgang digitalt til høringen som var i september. Det skulle vi egentlig få, men så ble vi nektet av dommeren omtrent første dagen. Det var veldig frustrerende, forteller hun til Journalen.

Hun mener at rettsaken ikke er åpen nok, og at det ikke er enkelt nok å få tilgang til det som foregår i England.


Katarina Goldfain Johnsen fra Norsk PEN er kritisk til at ikke alle får følge rettsaken i England. Foto: Ninni Bjørlo Lærum

– Hele rettsaken er jo en farse. De sier jo at det er en åpen rettsak, men i realiteten er det ikke det når de har seks plasser tilgjengelig på galleriet der inne i rettsbygningen. Også har de da nekta oss som ville reist dit for å følge saken og å følge den digitalt. Noen journalister fikk tilgang, så det var bare vi som ble nektet. Og det er litt spesielt. Det er lettere å observere en rettsak i Tyrkia enn rettsaken mot Julian Assange, sier Johnsen.


Foto: Ninni Bjørlo Lærum

Martin Langvad fra Don’t Extradiate Julian Assange Oslo var også blant de som møtte opp for å støtte Assange. Også han mener denne saken er av svært stor betydning, spesielt for journalister.

– Jeg mener kanskje at dette er den viktigste saken som foregår i hele verden akkurat nå. Det er i alle fall den viktigste rettsaken. Dette handler om ytringsfriheten til absolutt alle journalister. Det er snakk om en situasjon der du har en australsk statsborger som sitter i fengsel i England, og risikerer å bli utlevert til USA, sier Langvad.


Yannis Georgkapoulus og Martin Langvad fra Don’t Extradite Julian Assange Oslo. Foto: Ninni Bjørlo Lærum

 

Vil forsvare ytringsfriheten

Julian Assange har med årene blitt til en omstridt person. I 2012 ble han anklaget for seksuelle overgrep i Sverige, og han har gjennom flere år vært under etterforskning av amerikanske myndigheter etter lekkasjene. Katarina Goldfain Johnsen og Norsk PEN er opptatt av å få fram at de først og fremst er opptatt av hva saken kan bety for Assange sitt virke.

– Vi er jo en organisasjon som jobber for ytringsfrihet. Og vi vil jo forsvare ytringsfriheten uansett hvor upopulær sammenhengen den brukes i er, og uansett hvor upopulær den som bruker ytringsfriheten er. Mye har tidligere handlet om hans person, men det er jo egentlig ikke det som gjelder nå. Det er jo gjennom hans virke som redaktør og grunnlegger av WikiLeaks at han nå står på tiltalebenken, sier hun.


“Then they came for journalists. Then… I don’t know what happened after.” Under markeringen ble det sagt at behandlingen av Assange var en krenkelse av allmenn informasjonsrett. Foto: Ninni Bjørlo Lærum

 

Emneord: