– If you can’t beat' em, eat 'em!

– Det er viktig at elevene blir spurt om å bidra til noe ekte og reelt, slik at de ikke blir stående på sidelinja i samfunnet. Jeg syntes at elevenes engasjement skal etterspørres både fra næringslivet og forskningsinstitusjonene, forteller lærer ved Stuenes skole Nils-Åge Vikingsdal. 

Stuenes skole i Arendal er av skolene som samarbeider med Havforskningsinstituttet om å kartlegge stillehavsøsters i norske farvann. Samarbeidet går noen år tilbake, og har eksistert som en del av Lektor 2 programmet ved Universitetet i Agder, som har som mål å koble elevene opp mot næringslivet. 

Dugnad for havet

Nå inngår samarbeidet i tillegg som en del av prosjektet Dugnad for havet som Havforskningsinstituttet lanserte i Oktober i år. Målet med prosjektet er å engasjere «folk flest» til å bidra til forskningen gjennom å melde inn observasjoner av livet i havet. 

Skolene som deltar arbeider med det som kalles tidsserier. Dette er mer tidkrevende observasjoner hvor man gjør feltarbeid over lengre perioder, gjerne år. De fleste skolene arbeider med kartlegging av stillehavsøsters. 

Forsker ved Havforskningsinstituttet, Sigurd Espeland, mener at stillehavsøstersen er en aktuell og interessant art å undersøke.

–Stillehavsøsters er et spennende tema for skoler, hvor man kan snakke om introduserte arter og hvordan disse muligens påvirker det marine miljøet, sier Espeland. 

Stillehavsøsters ble satt ut i Frankrike på 60-, 70-tallet og hver stillehavsøsters produserer ca. 200 millioner egg, og sprer seg dermed fort. Etterhvert har de kommet til Norge, og etablert seg her. Arten vokser veldig fort, og kan blant annet sette seg på blåskjell og kvele dem. De kan også vokse sammen og danne en slags betongbunn i havet.

Vinn-vinn

Forsker Sigurd Espeland, er en av dem som har jobbet med å utvikle samarbeidet mellom instituttet og skolene. Han forklarer til Journalen hvorfor det både er økonomisk og nyttig å la elever bidra til forskningen.

– Vår arbeidstid er kjempedyr, og mange observasjoner blir veldig kostbare om vi ansatte her på Havforskningsinstituttet skal gjennomføre dem selv. Noen av observasjonene kan fint gjennomføres av skolelevene om de gjør det på en litt standardisert måte, forklarer Espeland.

– Det blir rett og slett en vinn-vinn-situasjon, hvor elvene kan komme seg ut å gjøre noe spennende, samtidig som de samler inn data for oss, legger Espeland til.

Samarbeidet er også med på å formidle kunnskap om forskning, biologi og havet til elevene. 

– Vi kan jo ikke sitte og forske i innelåste bokser, vi må få ting ut. Så dette er en måte å formidle forskning på, hvor man både kan inspirere og engasjere. I tillegg er det mer relevant å for elevene å jobbe med en reell problemstilling enn en fiktiv oppgave noen har funnet på, sier Espeland.

Viktige resultater

Nils-Åge Vikingsdal er fornøyd med samarbeidet, og syntes det fungerer godt. 

– Det er veldig interessant for oss å få en konkret oppgave, som trekker elevene inn i et reelt forskningsprosjekt. Jeg syntes det er veldig fint at Havforskningsinstituttet lager et opplegg som det er enkelt for oss å ta tak i, samtidig som de får bruk for resultatene våre, sier Vikingsdal. 

Samtidig synes han det godt det kunne vært flere slike prosjekter, da de byr på mye læring for elevene.

–De har lært om systematisk arbeid, forskning i praksis, og om vitenskapelige arbeidsmetoder. I tillegg er det også et opplevelsesmessig aspekt; at vi er ute og oppdager, noe som er med på å skape undring, læring og en variert skolehverdag. Jeg skulle gjerne sett at det fantes ennå flere slike prosjekter, forklarer Vikingsdal. 

Espeland bekrefter at arbeidet elevene gjør kan bli viktig i videre forskning. 

–Det er viktig å jobbe med noen av de artene som ikke er kommersielt viktige, for de kan bli interessante etterhvert. Så det kan absolutt være den dataen som samles inn av elevene nå, blir veldig viktig i fremtiden, sier Espeland. 

Smaksprøver

Når elevene er ute på observasjon er det ikke bare rom for feltarbeid, de passer også på å inkludere litt kos. Ved å brenne bål og rett og slett gjøre dagen til en utedag, har prosjektet slått an hos elevene. 

– Elevene gir uttrykk for at prosjektet har vært veldig artig. Vi har hatt med vannkoker og smakt på østersene også. Ikke alle er like glad i dem, men noen hiver innpå den ene etter den andre, forteller Vikingsdal.

Smaksprøvene har ført til et eget slagord for elvene ved 9. klasse på Stuenes skole, nemlig:

– ­If you can’t beat ‘em, eat ‘em!