Kunsten å observere

Benjamin Ree er en norsk regissør, kjent for dokumentarfilmene «Magnus» (2016) og «Kunstneren og Tyven» (2020) som har fått stor internasjonal suksess. I år vant «Kunstneren og Tyven», som 18. september hadde premiere i Norge, Special Jury Award for Creative Storytelling på Sundance Film Festival.

Benjamin Ree er utdannet journalist og tidligere student ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet – storbyuniversitetet). Journalen har snakket med Benjamin Ree om studietiden ved HiOA, idéutvikling og journalistisk observasjon.

Tidligere journaliststudent

Ree har alltid hatt stor interesse for film. Han forteller at han prøvde å lage sine første filmer i åtte års aldereren Da den fremtidige regissøren ble eldre, satt han seg virkelig inn i filmskapningsprosessen. Etter videregående begynte han å studere journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Jeg gjorde det ganske dårlig i starten på journalistutdanningen fordi jeg ikke kunne mye om politikk og var ikke spesielt god til å skrive. Jeg fikk «underkjent» de fleste oppgavene. Da kunne man bli underkjent opp til tre ganger, og alle oppgavene mine fikk «underkjent» helt til tredje forsøk. Det var veldig lærerikt, og da snakket jeg med folk som hadde jobbet mye som journalister før, og jeg har lært masse av alle deler av studiet. Det første året lærte jeg enormt mye, sier han.

Anne Hege Simonsen var veileder for fordypningsoppgaven Ree skrev, da han gikk på HiOA. Hun mener at Ree var en fantastisk student med gode og originale ideer.

– Han har tilstedeværelse i det han gjør, og han har mange originale idéer. Vi pleide å bruke ham for idéutvikling i en periode. Han jobber veldig bevisst med idéutvikling. Han har ofte et annet blikk på en måte, han ser mer enn de fleste gjør, sier hun.

Lurt å ha flere idéer

Benjamin Ree mener at man må bygge seg opp en stor idébank, ha mange prosjekter gående samtidig og være villig til å legge bort et prosjekt som ikke fungerer.  

– Jeg har rundt hundre idéer. På hver hundre idé er det kanskje ti prosjekter du kan begynne med. Og av de ti prosjektene er det kanskje bare tre som blir filmer. Når du begynner å filme, så vet du ikke hva slags tilgang du vil få og hva som skjer med personene. Det er ikke alltid at personer stiller opp for idéen. Noen stiller opp over tid, og det betyr heller ikke at det vil skje interessante ting, forklarer Ree.

Vis, ikke fortell

– Hva slags råd kan du gi til dem som begynner å drive journalistikk?

– Det som er uslåelig, uansett tekst eller bilde, er “Show, don’t tell”. Hvis du er til stede og observerer i et avgjørende øyeblikk, så kan du beskrive med rikere ord. Du kan få mye bedre lydbilde, hvis det er lydopptakket, og med kamera får du mye bedre scener. Hvis du intervjuer en person som forteller om ting som har skjedd, så er det intervjuobjektet som tolker virkeligheten for deg. Hvis du som journalist er til stede selv, er det lettere å få tak i førstehåndskilder, sier Ree.

Ree mener at mye handler også om tillit. Man må bygge opp tillit for å få tilgang i de viktige øyeblikkene. 

– Jeg synes noe han er spesielt god på er at han er kreativ, original og har en sånn menneskelighet. Han kommer nær, bekrefter Anne Hege Simonsen.