Norges satiretegnere hedres med pris

– Ytringsfrihet er ikke gitt oss for kun å verne ytringer vi kan nikke anerkjennende til. Den skal særlig verne ytringer som fornærmer, som sjokkerer eller uroer oss. Akkurat slik satiretegningene gjør, sier Kjersti Løken Stavrum, styreleder i Norsk PEN, i en pressemelding.

Skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon Norsk PEN deler hvert år ut Ossietzkyprisen, en pris til dem de mener har gjort en særlig innsats for ytringsfriheten. Prisvinner i år er alle som jobber med satire- og avistegning i Norge.

– Vi sier takk, og mottar prisen ikke bare på vegne av norske satiretegnere, men også på vegne av dem som forfølges, fengsles og drepes på grunn av regimekritiske og satiriske tegninger. Også på vegne av dem som mister oppdrag og jobb fordi redaksjoner ikke våger å krenke. Prisen setter en lyskaster på satirens verdi, skriver Finn Graff til Journalen. 

Avistegnerlegenden Finn Graff er valgt ut til å ta imot prisen på vegne av sin yrkesgruppe. Prisen tar han imot sammen med Siri Dokken, avistegner og første norske professor i satiretegning, og Ahmed Falah, den irakiske satiretegneren som kom til Norge etter å ha blitt sensurert og truet på livet for sitt virke.

Et viktig signal

Siri Dokken har vært avistegner i Dagsavisen siden 1995. Hun synes det på vegne av faget er stort å vinne en slik pris.

– Dette er et ganske viktig signal om at vi fremdeles er ønsket og at man fremdeles mener at det vi gjør er viktig. Det kjennes veldig bra, sier Dokken til Journalen.

Hun mener det er ofte er mangel på ivaretagelse og ryggdekning av tegnere i redaksjoner, både internasjonalt og her i Norden. På leting etter mulige kutt i redaksjoner, er tegnere ofte utsatt.

– Det jeg ser nå, særlig i USA, er at veldig mange faste engasjementer blir borte, men så hyres du kanskje inn i perioder. Og hvis det blir trøbbel eller du blir truet, så har du ingen i ryggen.

Dokken forteller om amerikanske tegnere som unngår å si noe til redaktører om trusler eller lignende de måtte få for tegninger, i frykt for å bli sparket fordi de har skapt trøbbel for redaksjonen.

– Det er ingen ønskesituasjon. Man trenger den ryggdekning som en redaksjon skal gi. Det er nok i ferd med å smuldre tror jeg.

Hun presiserer at satiretegningene i seg selv ikke er problematiske, men at de ofte blir enkle triggere i polariserte og til tider brutale debatter.

– Satire er ekstremt kontekstavhengig. Man tror at billedspråk er et universelt språk. Og det er på en måte sant, men samtidig ikke. For satiretegningen står til en problemstilling, den står til ett punkt, én dag, én time.

– For det er også noe med det nye bilde nå, at det er greit nok at mange kanskje blir krenket eller provosert av ting, men det er også veldig opportunt å hevde seg krenket da. Og da er tegninger veldig enkle å peke på, for de er ikke avhengige av noen oversettelse. Du kan på en måte peke på en tegning å si at den forestiller hva som helt, og så kan du egentlig få med deg ganske mange på det.

– Mer aktuell enn ønsket

Verden rundt har man de siste årene vært vitne til en rekke hendelser som viser at satiretegnere nå er i en urovekkende situasjon og under stort press.

– Denne prisen ble dessverre mer aktuell enn vi hadde ønsket. Satire og satiretegninger er viktig for livet og samfunnet vårt, og bør fortsatt være det. Det er viktig at satiretegnere føler seg trygge til å ytre det de vil, sier Stavrum.

Styret peker på flere hendelser i sin begrunnelse for valg av prisvinner. For fem år siden ble 12 personer drept i og rundt lokalene til det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. I disse dager stilles de 14 mistenkte for medvirkning til angrepet for retten. Ti år tidligere skapte Mohammed-karikaturer først trykt i danske Jyllands-Posten sterke reaksjoner og flere tegnere og avisredaktører ble truet på livet.

Prisutdelingen har ifølge Stavrum fått positive reaksjoner og særlig stor respons sammenlignet med tidligere år.

– Vi er vel også av den oppfatning at vi har fått mer respons på denne prisen enn vi pleier å få. Det kan selvfølgelig også skyldes sammenfallet i tid med det tragiske drapet på Samuel Paty, skriver Stavrum til Journalen.

Den franske ungdomsskolelæreren Samuel Paty ble i oktober brutalt drept etter å ha vist Muhammedtegningene trykt av Charlie Hebdo i undervisning. 

Ikke bare er satiretegnerene selv utrygge. Også satiretegningens posisjon er under stort press både internasjonalt og her i Norge. 

– Internasjonale medier publiserer færre politiske satiretegninger nå enn før. I juni 2019 annonserte New York Times at de ikke lenger vil publisere politiske karikaturtegninger, begrunnet i at de vil satse på andre deler av avisen. Også i Norge mister satiretegnere avisengasjementene sine, skriver Norsk PEN.

De nevner også pandemiens innvirkning på en allerede presset situasjon for satiretegnere. Stavrum sier at satiretegnere den siste tiden har rapportert om flere tusen trusler og forsøk på sensur enn vanlig.

Med årets pris ønsker Norsk PEN å ikke bare hedre satire- og avistegnerne, men sette søkelys på situasjonen flere av dem er i.

– Norge har en lang, sterk og stolt tradisjon for satiretegninger. Styret i Norsk PEN ønsker med årets Ossietzkypris å hedre denne tradisjonen og samtidig rette oppmerksomheten mot situasjonen for dagens satiretegnere. De som med en enkel strek kan ramme andre med sin satire – men som for sitt yrke risikerer å bli rammet uforholdsmessig hardt selv.