Trendy med jazz

Torsdag var det duket for releasekonsert for bandet Mikoo på SALT art & music, hvor de slapp debutalbumet Dear. Mikoo står for en ny kontemplativ indie-sjanger. Trommeslager Michaela Antalová startet bandet i 2016.

– Musikken til bandet Mikoo er skrevet av musikere som liker å improvisere. Låtene er åpne for personlig interpretasjon samtidig som de har bestemte former og strukturer som gir musikken en slags ramme, sier Antalová.

Følsom og dynamisk

Antalová startet med trommer da hun var 15 år gammel. Hun gikk på en musikkskole i Praha før hun tok bachelor i jazz og improvisert musikk på Norges Musikkhøyskole. Antalová har vært innom ulike musikkstiler som folkemusikk, eksperimentelt, samtidsmusikk og barokkmusikk.

Hennes første trommelærer i Slovakia introduserte henne for jazzmusikk. Han viste henne opptak fra både amerikansk og europeisk jazz. Slik oppdaget hun at jazzmusikken var en mer følsom og dynamisk måte å uttrykke seg på på trommer enn for eksempel rockemusikk. Antalová tror dette ble grunnen til at hun senere studerte jazz i Praha.

– Da jeg bodde hjemme i Slovakia, var jeg ofte den yngste på konserter. I Oslo er det flere som studerer jazz, så da kommer det også flere på konserter, sier Antalová.

Jazz på Grand Café

Onsdag spilte jazzmusikerne Bjørn Vidar Solli og Steinar Nickelsen jazz i Vinbaren på Grand Café.

Bjørn Vidar Solli gikk fra å være lokal barnestjerne til å etter hvert begynne med å spille gitar, som igjen ledet han til musikklinjen på videregående. Først da startet interessen for jazzmusikk. Frem til dette hadde det gått i rock, blues og heavy metal.

– Jeg hørte på superflinke rockegitarister. Det var ikke veldig lang vei over til jazz-rock-fusion gitarister. De har mye av det samme lydbildet, så det var en gradvis overgang. Og da var det ikke langt fra gitarister som spilte mer akustisk jazz. Slik gravde jeg meg bakover i historen, og til slutt var jeg på en måte tilbake på 30-tallet, forteller Solli.

Solli kan huske han hørte på Miles Davis på programmet Nattevakten på Radio Grenland da han var liten.

– Jeg husker det var noe digg med stemningen i jazzmusikk som tiltalte meg, et eller annet lunt og cozy på en måte, sier Solli.

Nye trender 

Solli forteller om hvordan det nå har dukket opp flere steder hvor unge folk møtes for å oppleve jazz. Det var slike steder før og. Det er bare flyttet til nye steder. Han nevner Salt og Kulturhuset som ypperlige arenaer.

– På disse stedene skjer det andre ting og. Det er ikke som en reinspikka jazzklubb som Herr Nilsen for eksempel. Det er ganske lav terskel for å blande sjangre blant unge jazzmusikere nå for tiden. Folk blander elementer og er eksperimentelle. Det er lett å se litt nye trender innen jazz, sier Solli.

Solli beskriver jazzen på Grand Café som en egen verden i seg selv. Her gjør musikerne, Solli og Nickelsen, det de vil, men innenfor visse rammer. Solli trives godt med å være kreativ og fri innenfor rammer. På den måten blir det enklere å skrelle bort enkelte muligheter, konsentere seg om det som er mulig å gjøre, og gjøre det så bra som mulig.

– Jeg ser det som en gevinst eller en utfordring i alle slike situasjoner. Jeg kan alltid bli litt bedre. Å ta en utfordring og gjøre det beste ut av det synes jeg alltid er lærerikt og gøy. Det være seg på en svær scene eller på en liten vinbar, sier Solli.