Uenighet om alpinanlegg

Grefsen- og Trollvannskleiva er for flere kjent som Oslos nærmeste alpinanlegg, på toppen av Grefsenkollen. Anlegget består av fire heiser, fem nedfarter, ski- og snowboard skole, akebakke og to varmestuer. Grunnen eies av Oslo kommune, og anlegget er drevet av Kongsberg skisenter, med navnet Oslo Skisenter. Området er i tillegg svært populært blant lokale og tilreisende sommer som vinter, med akebakke, skiløyper, turstier, restauranter og lysløyper.  

Store planer

Det har vært flere utbyggingsplaner av Grefsen- og Trollvannskleiva gjennom årenes løp. I løpet av de seneste årene har Bymiljøetaten arbeidet med en reguleringsplan for utvidelse og oppgradering av anlegget. Den nye reguleringsplanen ønsker nye heiser, nytt snøproduksjons- og lysanlegg, driftsbygg, nye varmestuer og større parkeringsareal, for å nevne noe. I tillegg vil oppgraderingen legge til rette for direkte tilgang fra populære Grefsenkollen restaurant. 

Grefsenkleiva ble åpnet i 1930 og skitrekket kom i 1969. Etter dette har noen få oppgraderinger blitt gjennomført, som sammenslåing av Grefsenkleiva og Trollvannskleiva og kunstsnøanlegg. Men trekket og varmestua er den samme.  

Daglig leder i Oslo Skisenter, Peer Bakke påpeker at det er behov for også alpinbakker å følge med i tiden, og tror planene vil bli regulert. 

– Alle bedrifter må være med i tiden vi lever i. Oslo vinterpark og Kirkerudbakken har gjort forbedringer de siste årene som har gitt fornøyde gjester og økt besøk. Vi vil også gi et bedre tilbud til menneskene som bor rundt oss. Vi er et næranlegg rettet mot barn, yngre ungdom og barnefamilier, sier han. 

Barn og aktivitet i fokus

– Vi er en vanlig norsk bedrigt som driver på egen regning uten noen form for offentlig støtte og har tusenvis av barn fra nabolaget på besøk i løpet av vinteren. I disse tider hvor det er mye fokus på barn i aktivitet, integrering og fellesskap gjennom aktivitet så kan ikke jeg skjønne annet enn at det vi holder på med på Grefsenkollen er akkurat det samfunnet ønsker, sier Bakke. 

Lokal motstand

En av de som engasjerer seg i saken er Magne Lindholm, tidligere førsteamanuensis ved institutt for Journalistikk og mediefag ved OsloMet. Lindholm har bodd på Årvoll i 27 år og bruker skogen hver dag. Han er opptatt av at skogsområdene nær boligområdene trenger spesielt vern.

– Det er flere problemer med utkastet til reguleringsplanen. Planen som helhet vil føre til store inngrep i naturen rundt den nåværende slalåmbakken. Arealbruken blir tredoblet. Det skal gjøres store terrengendringer, verneverdig skog blir hogd, og den viktige skiløypa fra Akebakkeskogen blir sperret, sier Lindholm. 

Videre mener Lindholm at dette ikke er en plan for å oppgradere bakken for barn.

– Det er en plan for å forvandle Grefsenkleiva til et fullblods slalåmanlegg også for seniorer, som kan måle seg med Tryvann og Kirkerudbakken. Det er derfor bakken skal forlenges til 160 meters fall. Barn skyves fram for å tjene interessene til Oslo Skisenter, sier Lindholm. 

Gammel eventyrskog

Naturvernforbundet har kartlagt flere eventyrskoger i Norge. Eventyrskoger defineres som opplevelsesrike, uberørte  skogsområder med gammel og variert skog. Mellom Grefsenkleiva og Trollvannkleiva ligger en av disse kartlagte områdene.  

Men Bakke påpeker at de nye planene ikke vil gjøre store inngrep i skogen.

– Litt enkelt forklart dreier det seg om å forlenge en av våre 5 bakker med 250 meter ned til parkeringsplassen vår på Årvoll. Vi vil også gjerne bytte ut våre slitte heiser fra slutten av 60-tallet med nye. Utover dette er det svært lite inngrep på Grefsenkollen, øvrig bruk av Grefsenkollen blir svært lite berørt av denne reguleringsplanen, påpeker Bakke.  

Hva med klima?

– En annen ting er at det mest sannsynlig er en global oppvarming på gang. Da er det viktig at vi kan lage mye snø fort slik at vi kan stå på ski i Oslo i årene fremover. Noen av våre bakker er sideskrå slik at vi må lage mye snø bare for å rette opp bakkene, og det vil vi gjerne forbedre, sier Bakke.

I vintersesongen 2019/2020 var kun en av bakkene i Trollvannskleiva i drift. Snøsesongen 2018/2019 var også veldig kort. Vinterne i Osloområdet blir kortere og mer ustabile. Et av spørsmålene som stilles er om det er hensiktsmessig å bruke ressurser på et nytt alpinanlegg slik klimasituasjonen er i dag.   

Møter kritikk

Alle er ikke like begeistret for reguleringsplanen. Einar Ekern, lokallagsleder i Miljøpartiet De Grønne Bjerke, mener det er svært kortsiktig å utbygge skianlegget. 

– MDG Bjerke mener det er svært kortsiktig å gjøre store inngrep i naturen for et idrettsanlegg som uansett vil ha kort levetid på grunn av klimaendringene. Prognoser fra Norsk klimaservicesenter for Oslo viser at vintertemperaturen vil stige med 4,5 grader over de kommende tiårene. Snøsesongen blir forkortet med 2-4 måneder, sier Ekern. 

– Løsningen på snøfattige vintre er ikke å bygge ut skianlegget eller rasere mer natur. Tvert imot må vi ta inn over oss klimaendringene og heller kutte COS-utslipp og andre drivere som gjør at utbyggingen av Grefsenkleiva er for en svunnen tid, påpeker Ekern. 

Lindholm stiller seg også kritisk til utbygging når klimaendringene allerede er merkbare.  

– Klimaendringene har alt ført til at Grefsenkleiva er svært lite snøsikker, og helt avhengig av kunstsnø. Vannet må hentes fra lille Trollvann, som allerede er overbelastet. Klimamessig er det svært korttenkt å bygge ut en stor, sørvendt slalåmbakke som ligger så lavt, så nær kysten, sier Lindholm. 

– Både arealbruken og kunstsnøproblematikken viser at dette prosjektet blir planlagt på brukers bekostning. Den er i tilllegg i strid med byrådserklæringen til nåværende byråd. Reguleringsplanen må derfor nedskaleres kraftig, poengterer Lindholm. 

Ekern viser til byrådsplattformen for 2019-2023 som Miljøpartiet De Grønne fikk gjennomslag for, “byrådet vil ikke åpne for utbygging eller utvidelse av idrettsanlegg i Marka, med unntak av Huken”. MDG tror derfor ikke planen om en utbygging av Grefsen- og Trollvannskleiva alpinanlegg vil realiseres. 

– MDG arbeider også for at den pågående prosessen med utarbeidelse av en reguleringsplan som tilrettelegger for utbygging stanses. Med unntak av Huken-prosjektet, er vi imot en hver utbygging innenfor Marka, sier Ekern.