Stor fare for viltulykker

– Jeg blir litt nervøs av å kjøre her når jeg vet at det kan løpe et dyr ut i veien når som helst, sier øvelsessjåfør Even Skaland (18).

Det er tidlig kveld, og mørket har allerede begynt å legge seg.  Even fra Ås er midt i vinterferien sin, og har akkurat satt seg i førersetet for å forbedre sine kjøreferdigheter før den store oppkjøringen. Utenfor vinduene står trærne høye og mørke, og skjuler alle myke trafikanter som bor i skogen.

Fem viltpåkjørsler daglig i Viken 

Ifølge Håkon Bergø, rådgiver i viltforvaltning i Viken Fylkeskommune, er det god grunn til å være ekstra på vakt nå i vinterferien. Økt trafikk, mørke kvelder og travle ferierende øker risikoen for viltulykker i trafikken. Fjorårets tall er summert opp, og på landsbasis ble 7731 vilt drept bare av bil. 

– 2020 var omtrent som året før, hvilket betyr om lag 2000 drepte hjortevilt i trafikken i Viken. Det tilsvarer over fem drepte dyr daglig, sier Bergø. 

Selv i et tettbebygd fylke som Oslo var det over 40 drepte vilt av bilpåkjørsler. Ifølge SSBs statistikkbank utgjorde rådyr nesten 90 prosent av hjortevilt drept av bil i Viken og Oslo.

Evens vei har ledet han inn i en bekmørk skog. Lyset fra en annen bil lyser opp asfalten bak bilen hans. Han ser i bakspeilet at bilisten vil forbi, og senker ned farten. Lyden av den forbipasserende bilen blir høyere, og plutselig er det dens frontlykter som lyser lengst frem. I full fart kjører bilen helt forbi og og forsvinner lenger inn i skogmørket. 

– Det er noen som bare må suse forbi selv om jeg har “L”-en bakpå bilen. Når det er så mørkt og vått, burde uansett flere være flinkere på å holde fartsgrensen. Tenk hvis et dyr hadde hoppet ut nå. 

Savner tiltak 

Siri Martinsen arbeider som veterinær og er leder for dyrerettighetsorganisasjon NOAH. Hun mener at statistikken over fjorårets tall viser mangelfulle tiltak. 

– Det er veldig problematiske tall som vitner om at det blir gjort for lite for å beskytte ville dyr fra trafikk.

NOAH-lederen mener at det er et stort problem at dyrenes leveområder blir oppstykket av infrastruktur, og at det derfor må det prioriteres tiltak som bedre kan verne dyrenes områder. Hun forklarer at NOAH over flere år har fremmet bygging av faunaviadukter og viltgjerder. Det er tiltak som kan gjøre at vilt kan bevege seg over trafikken på broer og gjerder som kan beskytte leveområdene med åpninger med varselsignaler.

– Vi jobber for at Norge skal prioritere viltoverganger, slik man nå har begynt med i større utstrekning i Sverige. 

Studiene om tiltak er sprikende 

Konstituert forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt, Alena Høye, viser til  Trafikksikkerhetshåndboken av 2019. Blant veitiltakene har gjerder med kryssingsmuligheter vist seg å være mest effektive. Foringsplasser for elg som sørger for større avstand til vei reduserer også antall påkjørsler.

Studiene om effekten av ulike tiltak viser sprikende resultater. Tiltak for bedre sikt for bilisten, som veibelysning, nedsatt fartsgrense og rydding av skog langs veikanten, er ofte ikke nok. Viltoverganger gjennom tuneller og over broer har også vist varierende resultater. Også tiltak for å endre dyrenes atferd har vist seg å ikke ha nok effekt. Det virker som at dyr venner seg til lydsignaler raskt og ikke forbinder lyden med fare. Heller ikke når lyd kombineres med lyssignaler, har man funnet noen effekt på antall påkjørsler.

– Sjeldent at folk dør

– Heldigvis er det sjelden at folk dør i viltulykker i disse dager, sier rådgiver Bergø.

Ifølge SSBs seneste oversikt har to mennesker mistet livet som følge av påkjørsel av dyr siden 2015. I 2019 døde ingen, men 16 ble hardt skadd. Det var etter at bilprodusentene begynte å fortserke hjørnestolpene i bilene, at tallene gikk ned.

– Denne endringen gjør at dyret sjelden havner inn i kupéen, men kastes heller til siden eller over bilen hvis man treffer den i stor fart, forteller Bergø.

Selv om mange kommer fysisk uskadet fra en viltpåkjørsel, forteller Bergø at mange forlater åstedet med psykiske reaksjoner.

– Alle reagerer ulikt når de havner i en viltpåkjørsel. Mange beholder heldigvis roen og ringer politiet.

– Viktig å rapportere

Rådgiver Bergø forteller at den vanligste feilen folk gjør når de kjører på et dyr, er å unnlate å rapportere om ulykken. Det er ofte fordi mange ikke vet hva som skal gjøres. 

– Det aller viktigste er å stoppe bilen, sette på nødblinken og ringe politiet på 02800, understreker han. 

Det er særlig i tilfeller der man vet at man har truffet et dyr med bilen, men hvor dyret forsvinner inn i skogen, at flere unngår å rapportere.

– Husk at det ikke er straffbart å kjøre på et dyr, men at det er straffbart å unnlate å rapportere om en påkjørsel, sier Bergø.

Bergø forteller at et vilt dyr kan ha så mye adrenalin når det løper over en vei og treffes av en bil, at det kan løpe langt selv med store skader. Derfor antas det store mørketall på en mengde dyr som enten klarer seg eller ikke blir gjenfunnet. 

– Det er fort gjort å bare kjøre videre og tenke at «det var nære på», mens dyret i realiteten ligger og lider noen titalls meter utenfor veibanen. 

Even følger veien med øynene, men er oppmerksom på sidene av veibanen også. Gatelyktene står linjet opp kun på den ene siden av veien, og lyser ikke langt nok over i terrenget på andre siden. Midt i den mørke veikanten dukker det plutselig opp et varselskilt for elgfare. Det får Even til å sette seg opp i førersetet. 

– Her må jeg følge med. Hvis jeg kun følger med på veien, kan det hende det er for sent å handle hvis det nå skulle dukke opp et dyr.

Bergø minner om at varselskilt om elg står plassert på bestemte strekninger av en grunn, og at mange fort glemmer å ta hensyn til skiltene. 

– Fordi det er så mange av dem langs veien, er det lett å se seg blind på dem. Ser du et elgfareskilt, må du være ekstra årvåken, for akkurat her viser erfaringene at faren øker for viltpåkjørsel, sier han.

Trygt hjemme

Etter en kjørerunde er Even snart hjemme igjen. Også denne gangen kommer han trygt hjem uten et uhyggelig møte med hjortevilt. Snart er det Evens tur til å kjøre i trafikken på egen hånd. Han puster ut før han går ut av bilen. 

– Trygt hjemme! Det gikk fint denne gangen også.

Even drar av “L”-en på bakruta av bilen og holder den i hånden. Heldigvis ble ikke denne kjøreturen en del av den dødelige statistikken. Han håper at at han unngår farlige situasjoner med vilt i veibanen også i fremtiden. 

– Jeg håper dyrene er trygge når jeg kjører uten “L”-en min også.