Butikker åpner etter lettelser i smitteverntiltak

– Det var du som skulle ha Murakami?

– Nei..

– Kristin Storrusten?

– Ja!

Praten går om forfatteren Kristin Storrusten, som skriver om barsel og småbarnslivet. Kunden skal kjøpe en bok i morsdagsgave til datteren som skal bli mor for første gang. For vår natur stopper ikke slik butikkdører og sosial omgang gjør.

Det gjør tilsynelatende ikke lesegleden heller, som blir med den kommende bestefaren ut av døren, godt pakket inn og lagt i en pose av bokhandler Espen Munkebye. 

– Lykke til med bestefartilværelsen!  sier han idet kunden går ut. 

Det går ikke i tørrprat om muterte virus eller håp om en ny vår i bokhandelen på Sagene. Det er i det hele tatt lite som vitner om en pandemi hos bokhandleren den dagen butikkene gjenåpner, etter uker med strenge smitteverntiltak. Om en da ikke ser bort fra munnbind og avstand.

Butikkdører på gløtt

Regjeringen kunne på søndag melde om lettelser i smitteverntiltakene fra og med 3. februar, etter at de strenge tiltakene ble iverksatt som følge av utbruddet av det muterte viruset i Nordre Follo i Viken fylke. Lettelsene var til stor glede for mange:

– Å få åpne igjen i dag er som å åpne helt på nytt! Det er mange som har savnet oss, og vi har flere faste kunder som ikke ønsker at vi skal stenge, sier Lemoen.

Hun er daglig leder i klesbutikken Se min kjole på Sagene, kun et steinkast unna bokhandleren. Butikken hennes har igjen åpnet dørene, og både været og klesstativene vitner om sesongskifte. 

Det har vært mørke tider, men i dag står sola på Arendalsgata. Lemoen er godt i gang med vasken av utstillingsvinduene. Støv fra vinterens slaps gnis utover med en våt klut, før hun drar nalen over, og vinduene åpner butikkens indre; slik dørene i dag gjenåpner for besøk og handel. Mellom takene hilser hun på flere forbipasserende, som virker å ha kjentskap til den lokale butikken. 

Men det har ikke vært lett for klesbutikken. Hun sier at hun er den eneste gjenværende ansatte, da flere har blitt oppsagt som følge av flere nedstengninger. Til tross for at internett gjør det mulig å holde hjulene i gang for flere, er det vanskelig for en lokal butikk å konkurrere med de større kjedene i markedsføring og omsetning. Lemoen mener fordelen med de lokale butikkene er at folk kjenner dem gjennom gatevandring, nabolag og tips fra andre. 

– Lokale butikker lager et godt miljø. Det er deilig å slippe å dra ned til byen for å handle, og det gir en annen handleopplelvelse, mener Lemoen. 

– Da alt stengte var det skrekkelig

Tilbake til bokhandelen er det flere som uttrykker glede over nærbutikkene:

– Jeg synes det er kjempeviktig å støtte lokale butikker. Ikke kun fordi de er lokale, men fordi de er gode. Også er vi litt patriotiske her på Sagene. Da alt stengte var det skrekkelig, sier kunden Elisabeth Hennum, som av praten med Munkebye virker som en gjenganger. 

For praten stilner ikke her. Den blir akkompagnert av musikk fra radioen, døren som åpnes og lukkes, kassaapparatet som hopper ut og smelles igjen. Det står i kontrast til stillheten som inntrer når kundene åpner bøkene for å lese hjemme. 

– Hvordan har det gått med dere under pandemien?

– Mange har hatt det verre. Vi er velsignet med en trofast kundegruppe med mange stamkunder. Den siste uken under nedstengningen har vi hatt massiv pågang med klikk og hent gjennom Facebook og Instagram, sier Munkebye. 

Kortreist og lokalt

– Ettersom vi er en dagligvarebutikk i tillegg til kafé, har vi vært åpne hele tiden. Men det har vært stillere den siste tiden, og vi er veldig glade for å kunne åpne kaféen igjen. 

Det sier Maiassa Ahmed Hussein (25), som jobber i den økologiske dagligvarebutikken Ekte vare på Sagene. 

Én kunde har satt seg i butikkens kafélokaler med PC og bøker, kanskje på flukt fra hjemmekontoret. Vis à vis butikken ligger Sagene kirke, og den sakrale musikken derfra kan så vidt høres inn i Ekte vare. Men, den kjemper om plassen med soul og funk fra høyttalerne i butikken.

Journalen skrev i desember om #beholdoslo-kampanjen, som rettet søkelys på å handle i de lokale butikkene fremfor i de store kjedene. Hussein sier at mange har tatt pauser fra hjemmekontorene for å komme innom, men også for å støtte nabolagets næringsliv.

– Folk har bevisst kommet innom for å støtte de lokale butikkene, selv om det har vært roligere enn vanlig. Kunder som har handlet her, har fortalt at de kunne handlet disse varene i større dagligvarebutikker, men at de valgte å komme hit for å støtte oss. Det er virkelig rørende, sier Hussein.

I fryseskapene hos den økologiske dagligvarehandelen er det mye som vitner om kortreiste varer, blant annet lokalt kjøtt fra norske gårder. Og surdeigsstartere og -deiger; som en nesten ironisk påminnelse om pandemien. Skapene omringes av flere store, åpne sekker med ulike korn.

Noen setter surdeig, mange har tatt strikkepinnene fatt, andre har bakt, og de fleste har gått mer tur enn gjennomsnittsåret. Hverdagene har for mange vært langsomme med hjemmekontor.

– Det er også mange som bor i nærheten som har oppdaget oss under pandemien. Folk har kanskje fått øynene opp for det lokale, sier Hussein. 

«Men aille andre ska vi ta med hemmat» 

Bøker plukkes ut av hyller, spørsmål og samtaler om ulike forfattere fortsetter. Men én skal få stå; reisehyllen med guider og fakta om verdens land. Men, alle andre skal vi ta med hemmat?

Munkebye sier at de har merket oppsving i salg av bake- og kokebøker, spesielt om bærekraftig og økologisk mat, under pandemien. 

– Ellers har vi solgt mye av det samme som ellers, sier Munkebye.

Så skal noe plutselig scannes inn, kassen vil igjen hoppe ut og smelles igjen, og kunden går ut før den neste ankommer. Mange folk er kjente for Munkebye, og etter flere samtaler er det tydelig hva som er det bærende budskapet i samtlige:

– Det er så fint dere har åpnet igjen!