ØKNING: Selv om antall selvmord i Japan har falt jevnt de siste årene, ser man nå for første gang på 11 år en betydelig økning igjen. Foto: Spektograf (CC BY-NC-ND 2.0)
Selvmord i Japan:

Den skjulte pandemien

Selvmordstallene var på vei ned i Japan, så kom koronapandemien. I oktober 2020 ble det meldt om flere dødsfall knyttet til selvmord enn koronaviruset.
Torsdag, 13 mai, 2021 - 18:47

Koki Ozora (22) vokste opp under vanskelige forhold. Gjennom oppveksten slet den unge gutten med ensomhet og depresjon. Han sluttet å dra på skolen, og så ingen annen utvei enn å forsøke å ta sitt eget liv. 

Et møte med en gammel ungdomsskolelærer skulle imidlertid vise seg å forandre livet hans.

— Han hjalp meg. Hadde jeg ikke møtt ham, så tror jeg ikke at jeg hadde vært i live i dag, sier Ozora til Journalen.

— Å møte noen du kan stole på, som læreren min, er et mirakel, legger han til.

Økning etter 11 år

Ozora er ikke alene om å forsøke å ta sitt eget liv.

Japan har lenge slitt med høye selvmordstall. Landet har en skyhøy selvmordsrate på 18,5 selvmord per 100.000 innbyggere, ifølge tall fra WHO.

Til sammenligning har for eksempel Norge 11 selvmord per 100.000 innbyggere, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

Selv om antall selvmord i Japan har falt jevnt de siste årene, ser man nå for første gang på 11 år en betydelig økning igjen. Bare i løpet av 2020 tok hele 21.000 mennesker sitt eget liv. Det er en økning på 3,7 prosent fra 2019. 

I oktober i fjor ble det meldt om flere dødsfall knyttet til selvmord enn koronaviruset, ifølge Japan Times.

 

 

Økningen har vært størst blant kvinner på 37 prosent, og barn og unge på 49 prosent, viser en ny rapport.

I juli 2020 begynte antall selvmord hos kvinner å øke, spesielt blant de under 30 år, og tallet holdt seg høyere enn vanlig helt til november. Fra 2016 til 2019 døde et gjennomsnitt på 70 kvinner under 30 år av selvmord i juli måned hvert år, men under koronaisolasjonen tok 96 kvinner livet sitt i juli.

Oktober var den dødeligste måneden for kvinner i alle aldre.

Et gjennomsnitt på totalt 486 kvinner begikk selvmord de tidligere årene denne måneden, men i 2020 var tallet helt oppe på 826 kvinner.

Et traumatisert barn

— Selvmord var et stort problem i Japan lenge før koronapandemien, men pandemien har forverret situasjonen, sier en alvorspreget Satomi Takahashi (53) til Journalen.  


Satomi Takahashi (53) har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier og professor i sykepleie. Privat

Hun har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier og har tidligere jobbet som professor i sykepleie ved National Defense Medical College som ligger i byen Tokorozawa.  

I dag jobber hun som foredragsholder og besøker ulike barneskoler og ungdomsskoler.

Hun gir lærere og foreldre råd om hvordan de kan forebygge selvmord blant unge og hvilke faresignaler de bør være oppmerksomme på hos barn.                                   

— Mange japanske barn begår selvmord fordi de har et anstrengt forhold til sine foreldre eller på grunn av bekymringer om skole og studier, sier hun.

Selv vokste hun opp i en fattig familie.

— Faren min var en alkoholiker og ble gjentatte ganger innlagt og utskrevet fra psykiatrisk sykehus. I tillegg ble jeg psykisk og fysisk mishandlet av moren min, sier Takahashi og fortsetter:

— Jeg var et traumatisert barn.

Hun ønsker ikke at noen barn skal gå gjennom det hun opplevde i sin barndom.

— Jeg fikk støtte av lærerne og naboene. Jeg tror at hvis det hadde fantes flere voksne som dem i samfunnet, vil flere barn bli reddet, sier hun.

Kvinner ekstra utsatt

Koronapandemien, sosialt stigma, økonomisk usikkerhet og vold i hjemmet trekkes frem som noen av forklaringene på økningen blant kvinner.

— Vi vet fra før at kvinner er ekstra sårbare i krisetider fordi de oftere enn menn jobber deltid, sier Vickie Skorji, direktør i TELL til Journalen.  


Vickie Skorji er direktør i TELL, en ideell organisasjon som jobber med mental helse i Japan. Foto: TELL 

TELL er en ideell organisasjon som jobber dedikert for å hjelpe mennesker som sliter med ulike former for psykiske lidelser i Japan. 

Organisasjonen har eksistert i over 30 år og tilbyr blant annet rådgivning, terapi og kliniske tjenester for den engelskspråklige befolkningen i Japan.

Skorji tror det kan være flere grunner til at man nå ser en økning i antall selvmord blant unge kvinner i Japan. 

Hun peker blant annet på at mange japanske kvinner jobber i næringer som har vært hardt rammet av pandemien og massepermitteringer, for eksempel turist-, hotell og restaurantbransjen.

— Du har kvinner som gjennom hele pandemien har stått i frontlinjen. De er utmattet og underbetalt. Du har også kvinner og studenter som har mistet deltidsjobbene sine, sier hun.

Skorji understreker likevel at det fremdeles er flest menn som begår selvmord i Japan.

Tidligere studier har vist en sammenheng mellom arbeidsledighet og økt selvmordsrate i Japan.

Det gir bekymring for at økonomisk stress og arbeidsledighet forbundet med pandemien kan føre til at flere velger å begå selvmord.

— Dette påvirker også familier og barn. Og hvis du har anspent stemning i familier, eller samlivsbrudd og vold i hjemmet, vil det også forsterke effekten av stress som unge mennesker føler på, sier Skorji.

Stor pågang på hjelpetelefon

Flere år etter den vanskelige tiden studerer Koki Ozora nå statsvitenskap ved Keio University i Tokyo og jobber for å bekjempe ensomhet og selvmord i Japan.

Da koronapandemien inntraff Japan i mars i fjor, bestemte den 22 år gamle studenten seg for å etablere hjelpetjenesten Anato no Ibasho (Et sted for deg). Tjenesten er gratis og holder åpent 24 timer i døgnet.

— Jeg ønsket å bygge ett plattform hvor folk kunne treffes, og snakke om sine problemer med noen de stoler på, sier han.

Ozora forteller at han henter mye motivasjon fra sin egen tøffe oppvekst og bruker det for å hjelpe andre i samme situasjon.

I begynnelsen var det kun han og en kompis som holdt hjulene i gang. I dag har organisasjonen rundt 900 frivillige i 19 forskjellige land. De aller fleste har blitt rekruttert via sosiale medier.

— Alle frivillige må fylle ut et søknadsskjema og fremvise gyldig politiattest. Deretter blir de kalt inn til digitalt gruppeintervju, sier studenten.

Under pandemien har hjelpetjenesten merket en voldsom pågang i antall henvendelser. De mottar i gjennomsnitt 300 henvendelser hver dag. 

— I løpet av 2020 mottok vi nærmere 30.000 tekstmeldinger. Det er et stort antall tekstmeldinger, og antallet fortsetter å øke, sier Ozora.

Gjennomsnittsalderen på innringerne er 26 år, og rundt 80 prosent av dem som ber om hjelp er kvinner.

Også hjelpetjenesten TELL har merket en stor pågang under koronapandemien.

— Vi har mottatt svært mange henvendelser på hjelpetelefonen, men vi har ikke vært i stand til å besvare halvparten av dem, sier Skorji.

Dype røtter i samfunnet

Eksperter advarer om ringvirkningene av pandemien og frykter konturene av en ny nasjonal selvmordsbølge. 12. februar ble Japans første ensomhetsminister innsatt.

– Jeg håper jeg kan iverksette tiltak som vil forhindre sosial ensomhet og isolasjon, og å beskytte båndene mellom mennesker, sa Tetsushi Sakamoto da han ble utnevnt til den nye ministerposten.

Japan-ekspert og professor ved NTNU Paul Midford sier til Journalen at selv om nedstengingen i Japan har vært mindre streng enn i de fleste landene i Europa, inkludert Norge, og selv om restriksjonene er frivillige, har de likevel bidratt til mye sosial isolering og ensomhet.                                             


Paul Midford er Japan-ekspert og professor ved NTNU. Foto: Privat

— Det vises i en oppsving i antall selvmord, sier han.

Japan har tradisjonelt sett hatt en relativt høy selvmordsrate, forteller Midford. 

— Når japanere støter på vanskeligheter og problemer, har de lettere for å se innover på seg selv etter grunner for problemet enn å klandre andre. 

Selvmord er vanlig i Japan, men massakre og drap, spesielt sammenlignet med USA, er det lite av i landet, fortsetter han.

— Ritualisert selvmord har dype røtter i det japanske samfunnet, og dateres tilbake til den føydale æra da samurai-krigere i noen tilfeller ville ta sitt eget liv når de ikke klarte å innfri sine forpliktelser overfor sin herre. 

Midford peker på at feil på jobben noen ganger kan føre til selvmord.

— En ansatt i finansdepartementet involvert i en dokumentfabrikasjonsskandale for flere år siden, som var ansatt for å hjelpe de politiske interessene til daværende statsminister Abe Shinzo, begikk selvmord for å ta ansvar og kanskje for å avlede oppmerksomheten fra andre.

Mental helsekrise

Da skolene stengte ned i april, og japanere ble oppfordret til å holde seg hjemme for å begrense smittespredning, var det flest mødre som henvendte seg til hjelpetjenestene. 

Mange av de var utbrente og kjente på konstant stress og angst. I Japan er det tradisjonelt sett kvinnene som har hovedansvaret for barneoppdragelse og husarbeid. 

Mot sommeren endret imidlertid innholdet i meldingene seg. De ble mer kompliserte, forteller Ozora. 

— Det var flere som uttrykte et ønske om å dø og avslutte livet sitt, sier han.

Selvmord blant kjendiser kan også ha vært en medvirkende årsak til økningen under pandemien, mener Ozora.

— Mange japanske kjendiser tok livet sitt. En av dem, Yuko Takeuchi, en veldig kjent skuespiller, tok livet sitt etter å ha fått en baby i begynnelsen av året, sier han.

Skorji i TELL peker i likhet med mange andre på hvor tabubelagt psykisk helse er i landet.

— Det er veldig krevende å få noen til å snakke om deres mentale helse her i Japan, sier hun.

— Vil du si at Japan er på randen av en mental helsekrise?

— Jeg tror hele verden er det, og ikke bare Japan. Verdens helseorganisasjon har tidligere uttalt at mental helse er den skjulte pandemien som følger den fysiske. Våre liv har blitt forandret. Isolasjonen og usikkerheten om hva fremtiden bringer påvirker oss alle, sier Skorji.

 

Trenger du noen å snakke med?

Mental Helse kan nås på 116 123. Kirkens SOS kan nås på 22 40 00 40.

Røde Kors samtaletilbud «Kors på halsen» er en tjeneste for barn og unge opp til 18 år, og kan kan nås på 800 33 321. Tjenesten er åpen mandag - fredag kl. 14 - 22.

Mental Helse chat: sidetmedord.no. Åpningstider: Mandag 20.00–23.00. Tirsdag 12.00–14.00. Onsdag 12.00–14.00 og 20.00–23.00. Torsdag 12.00–14.00.

Kirkens SOS: soschat.no. Åpningstider: Hver dag 18.30-22.30 og hver fredag frem til 01.30.

Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111.

SnakkOmPsyken.no: Anonym chat-tjeneste for barn og unge (søndag-torsdag kl 15.00–21.00).

Emneord: