Endring i bobehovet

De fleste boliger er tilpasset den tradisjonelle kjernefamilien med to voksne og 1,5 barn. I dag bor stadig flere alene, og ikke i en kjernefamilie.

Dersom finanstilsynet sitt forslag om ending blir vedtatt, vil det bli vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet. Foto: Cassandra Gulli Bergquist

Hvilken type bolig man har behov for, har endret seg. Dette tvinger eiendomsutviklere og utbyggere til å se på nye løsninger. Snart kommer nye former å bo sammen på for fullt. 

Allerede i 2017 etterlyste Norske arkitekters landsforbund (NAL) boliger som stemmer mer overens med folks endrede behov.

SOSIALE BOFORMER

Bofellesskapet: Flere private, fullverdige leiligheter med felles oppholdsrom i nær tilknytning til boligen.

Serviceboliger: Fullverdige leiligheter, bemannet resepsjon og felles fasiliteter.

Co-living: Et alternativt leiekonsept uten fullverdige boenheter med servicefunksjon for en yngre målgruppe. Prosjektene kan minne om alt fra hotell med langtidsleie til et stort kollektiv.

Fellesrom: Det finnes fellesarealer i flere prosjekter enn i bofellesskap og kollektiver. Eksempler er felles vaskerom eller en storstue til arrangementer.

Klynge: En mer eksperimentell løsning med én til tre private oppholdsrom, toalett og minikjøkken. Klyngen er en del av en større leilighet som deles av flere.

Joker: Et rom med bad uten kjøkken tilknyttet en ordinær leilighet. Kan for eksempel brukes av tenåringer på vei ut av familiehjemmet.

Bofellesskap med bemanning: Vanlige boliger for personer med spesielle behov. Noen fellesrom og lønnet personell i tilknytning til boligene.

 – Forut for dette hadde var det lenge diskusjoner om sosiale boformer i fagmiljøet, forteller Oda Ellensdatter Solberg, prosjektleder for Nye boligkvaliterer i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. 

Oda Solberg. Foto: Elen Sonja Klouman

Flere større utbyggere og eiendomsutviklere ser nå på nye måter å bo sammen på.

Noen av prosjektene er allerede realisert i Oslo, Stavanger og Trondheim.

Disse består av selvstendige leiligheter med fellesområder. Noen av disse er for kjøpesterke og gjerne eldre mennesker, med et utstrakt servicetilbud, med live-in aktivitetsvert, svømmebasseng, treningsrom, felles oppholdsrom, restaurant med mer. Mens andre har mer preg av tradisjonelt kollektiv, og har en boligpolitisk agenda, som Svartlamoen i Trondheim. 

Men nye måter å bo på er ikke bare for de resurssterke. Norges største boligbyggelag, Obos har kastet seg på trenden med prosjeketet Obos Living Lab.

Prosjektet består av 34 leiligheter, som er under oppføring på Vollebek i Oslo. Disse skal Obos bruke til å forske på hvilke løsninger sin fungerer. 

Også Oslo kommune deltar i den tilbakevendende trenden, som var mer vanlig på 70- og 80-tallet.

Plan- og bygningsetaten har utarbeidet er hefte om sosiale boformer, for å inspirere til bygging av flere boliger hvor man deler areal for sosialt fellesskap. 

– Sosiale boformer gir oss mulighet til å bevare privatlivet , samtidig som vi gir rom for å øke tilhørigheten til menneskene rundt oss, sier Ellensdatter Solberg.