Frykter ladeproblemer for private elbåter

– Elbåtens potensial er stort, men det krever en del tilrettelegging for å få dette til å fungere i praksis. Ingen havner i dag har tilstrekkelig ladekapasitet, mener generalsekretær i Kongelig norsk båtforbund (KNBF) Stig Hvide Smith.

I 2019 begynte man å snakke om utviklingen av elektriske fritidsbåter. Nå begynner elbåtene å komme på markedet, og aktørene må begynne å tilrettegge for lading av disse.

Dagens elbåt-batterier er tunge og krever mye elektrisitet, mener Smith. Å lade batteriene vil føre til store kostnader, og han lurer på hvem som skal ta regningen.

– Jeg ser for meg to mulige konsepter. Det første er at man tilrettelegger for en elektrifisert marina hvor selve foreningen tar kostnaden. Det andre er at elbåt-brukerne selv må betale kostnaden fullt ut. Sistnevnte ser jeg på som mest sannsynlig.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Utilstrekkelig ladekapasitet

– Jeg ser ikke hvordan det med strøm skal løses, sier Richard Vartdal, elektriker og tidligere styremedlem i Teie Båtforening på Nøtterøy.

Vartdal sier at det oppstår problemer med strømkapasiteten når noen båter ligger ute om vinteren og skal varmes opp. Han tror det tar lang tid før man får etablert et tilstrekkelig strømnett i havnene for opplading av elbåt, iallfall i Teie båthavn.

– Det er store mengder strøm man snakker om, så det blir nok vanskelig å tilrettelegge for at alle skal kunne lade. Jeg ser for meg at man legger ut én brygge der de med elbåt kan ligge, sier Vartdal.

Få konkrete løsninger

Smith, generalsekretæren i KNBF, tviler på at store aktører ser noen fortjeneste i å anlegge ladestasjoner på samme måte som for elbil, ettersom bruken ikke blir den samme. Foreløpig har ikke KNBF diskutert praktiske problemløsninger for elbåt-markedet med myndighetene.

– Så langt har vi kun jobbet med Miljøkomiteen om hva man kan gjøre for å få til et elbåt-marked. Det finnes få elbåter i Norge i dag, og da er det er vanskelig å få gjennomslag for investeringer siden det ikke er kommersielt bærende. Vi må ha tilstrekkelig kompetanse om det tekniske før vi kan legge frem noe for myndighetene, sier han.

En vei å gå

Det finnes allerede gode løsninger for langsomtgående elbåter, ifølge Smith. Utviklingen av hurtiggående elbåter derimot har en vei å gå ettersom de krever ekstremt mye energi.

– Hvis miljøsituasjonen er så alvorlig som autoritetene hevder, så vil en på et tidspunkt stille seg spørsmålet om båtene skal være hurtiggående. Vi kan ikke si at det er en menneskerett. Jeg syns det er vanskelig å se for meg at vi finner gode, bærekraftige løsninger for hurtiggående elbåter, mener Smith.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Uproblematisk lading

Til tross for påstander om dagens lavt utviklede båtbatterier med dårlig kapasitet, er det noen som stiller seg spørrende til problemstillingen.

– Mange havner har allerede nok kapasitet til å komme i gang med elbåter, mener Christer Ervik, som er daglig leder og en av dem som stiftet Kruser.

Kruser tilbyr båtdeling gjennom såkalte båt-pool som fungerer mer eller mindre som Bilkollektivet, bare for elbåt. Ervik mener at den enkelte kommune burde favorisere båtdeling av utslipssfrie båter for å bidra til det grønne skiftet:

– 40 prosent av kommunale båtplasser kan bli satt av til deletjenester av elbåter, så vil hele befolkningen komme seg på fjorden og man vil redusere utslippene med 50 prosent, sier Ervik som har regnet på det.

Denne sommeren blir Krusers andre sesong, og Ervik sier at de ikke har opplevd problemer med å lade elbåter.

– Så lenge man har en stikkontakt i havna kan man lade en elbåt. Komfortbåtene våre har en marsjtid på fem til syv timer og lades i løpet av to til tre, sier Ervik.

Rask utvikling

Gründeren stiller seg uforstående til batteriproblematikken, og sier at man kan bruke de samme batteriene for elbåt som med elbil.

– For å unngå høye topp-belastninger ved lading jobber vi med løsninger for lastbalansering og smartlading.

Ervik kan fortelle om en utvikling i raskt tempo.

– Båtene våre har fra generasjon én til generasjon to halvert ladetiden, og det samme batteriet har økt kapasiteten med 30 prosent. Fortsetter utviklingen sånn kan ikke fossile båter måle seg med dette, sier han. 

Enova-støtte

Kruser har fått finansiell støtte fra statsforetaket Enova, som eies av Klima- og miljødepartementet. De jobber for Norges omstilling til å bli et nullutslippsland. Foreløpig kan ikke Enova si om de vil gi støtte til ladeinfrastruktur til private elbåter.

– Til nå har fokuset vårt vært næringstransporten og ikke privateide fritidsbåter. Vi har prioritert det vi tror kan bidra til størst markedsendring. Vi har støttet selskaper som utvikler landstrøm i norske havner for næringsskipene, og har høstet en del erfaringer gjennom det, sier Reidun Svarva, forretningsutvikler i Enova.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Selskapene som var tidlig ute med landstrøm slet med lav brukstid, og det tok tid før aktørene tjente penger på denne investeringen. Svarva mener dette er en utfordring for strømleverandørene.

– Man må ha en god dialog med potensielle kunder og jobbe tett med dem slik at man får inn en akseptabel brukstid allerede ved etablering. Man kan ikke bare investere og vente passivt på kundene, sier hun.

– Her må man se mulighetene til å for eksempel samarbeide med elbil-ladere nær havnene.

Tror ikke på offentlig støtte

Ved etablering av ladestasjoner for elbil har staten vært på banen, men Svarva tror foreløpig at det private markedet må stå for utgiftene ved etableringen av ladestasjoner for elbåt. Dette til tross for potensialet til å redusere klimagassutslipp.

– Elbilene legger til rette for at folk er sikret mobilitet og skal komme seg fra A til Å. Det å støtte den private båten derimot, ligger nok litt langt inne hos virkemiddelapparatet. En kan vel anse elbåt med statlig finansiert lader i havna som en luksusvare, sier Svarva.