Flere dyrker hobbyer i lockdown

I leiligheten til Nesrin Alma Kalayci er det ikke vanskelig å se hva dagene går i. Kjøkkenbordet er prydet med fargerike bøttehatter hun har heklet til en kunde som skal hente dem senere samme dag. Både topper, øredobber og hatter blir laget på bestilling av 24-åringen. Kalayci henter frem garnnøster og strikkepinner, og ler da hun viser frem de fargerike hattene.

– Jeg tror jeg hekler nesten hver morgen, og ofte før jeg legger meg også. Jeg vil si jeg hekler minst fire timer hver dag. Og så strikker jeg litt også, sier hun.

Som barn begynte hun å hekle, men det var først da pandemien kom, at hobbyen tok av. I sofaen sitter hun ofte og ser på TV og hekler, og hun forteller at det er gøy å ha noe å gjøre når hun sitter alene hjemme. Ideen om å selge bøttehatter kom av at hun allerede selger egenproduserte malerier og topper.

– Jeg tenkte sånn: Er folk interessert i kjøpe det her? Jeg begynte bare å lage noen hatter i forskjellige farger. Nå har jeg solgt nesten alle jeg lagde, sier Kalayci.

Engasjement på sosiale medier

Det er ikke bare Kalayci som har brukt mye tid på strikking og hekling under pandemien. Grete Pedersen er grunnlegger og administrator av Norges største nettbaserte strikkegruppe “Strikking”, og forteller at Facebook-gruppen har hatt en enorm vekst de siste månedene. 

– I dag er vi over 65 000 medlemmer i gruppen, og flere tusen melder seg inn hver måned, sier en begeistret Pedersen. 

En annen Facebook-gruppe som har opplevd økt popularitet det siste året, er “Surdeig”.  

– I midten av mars i fjor hadde vi 3 500 medlemmer i gruppa. Så begynte folk å hamstre både mel og gjær, og vi merket at vi begynte få veldig mange flere medlemmer. Nå runder vi sikkert 15 000 medlemmer om et par uker, sier administrator Henriette Robertsen.

Støtte og samhold 

Robertsen forteller videre at gruppen har et fint samhold, hvor medlemmer kan dele tips og triks og stille hverandre spørsmål om hva enn de skulle lure på.

 – Det er alle slags mennesker som melder seg inn i gruppen. Unge studenter, eldre menn og damer som husker det her fra barndommen. Det er rett og slett en gruppe som har veldig fokus på å hjelpe hverandre frem. Du kan spørre om alt du lurer på, og det vil alltid være noen som kan hjelpe til, sier Robertsen. 

Også Grete Pedersen forteller at i hennes gruppe er det fokus på å løfte hverandre opp. Facebook-gruppen er prydet med bilder av fargerike strikkede plagg av alle slag. Flere av dem har tusenvis av likes og hundrevis av positive kommentarer. Pedersen er sikker på at støtten og oppmuntringen gruppemedlemmene gir hverandre, bidrar til interessen for strikking. 

– I  det siste har svært mange unge meldt seg inn i gruppen. Strikking har rett og slett blitt en trend. Jeg tror det skyldes at mange strikkeplagg, som strikkevester for eksempel, har blitt moteriktig, sier hun.  

Pedersen tror den økende interessen for strikking skyldes en kombinasjon av nye trender og at folk har mye tid å slå ihjel hjemme.

Unge kjøper garn

Dette kan ansatte i den lokale garnbutikken Norwegian Spirit si seg enig i. Butikksjef Anne Pedersen forteller at garnbutikkens salgstall har vært svært gode under pandemien. 

– Vi har merket engasjementet blant de unge en stund nå, men det tok helt av etter korona. Selvfølgelig skyldes det i stor grad at folk sitter hjemme og faktisk har tid til å begynne på nye prosjekter, men jeg tror også at dette dreier seg om bærekraft, sier hun.

– Flere og flere, spesielt unge, ønsker å bevege seg vekk fra “bruk-og-kast-samfunnet”. De ønsker kvalitet, og de ønsker ting som varer.

I butikken er det stilt ut et rikholdig sortiment av garnnøster, og fargene er utallige. Journalen møtte opp før åpningstider, men de ansatte i butikken har likevel mer enn nok å gjøre. De har fått inn bestillinger av garnnøster som skal stilles ut i butikken. Pedersen viser frem sin personlige favoritt:

– Er det ikke flott? Det er laget av både ull og silke, det er derfor det har en så fin glans, sier hun. 

En digital omstilling 

Til tross for at de har holdt åpent hele tiden, er butikksjefen sikker på at de ikke hadde klart seg så bra uten nettbutikken sin.

– Vi kjenner flere som har slitt mye mer enn vi har, og det skyldes nok at de ikke har nettbutikker. I begynnelsen hadde vi nesten ikke kunder i butikken, da foregikk så å si alt digitalt, sier Anne Pedersen. 

Dette er noe Elin Urke kjenner seg igjen i. Hun er butikksjef for Ark Beyer i Bergen, som også har hatt rekordhøye salgstall etter at pandemien inntraff. Hun forteller at nettbutikken ble redningen i stengningen i mars.

– Etter bare noen dager tok nettsalget vår helt av, og da sto vi alle på lageret dagen lang og sendte ut varer til hele landet, forteller butikksjefen. 

Urke forteller at puslespill ble svært populært under fjorårets nedstenging.  Hun forteller fra dager i begynnelsen av pandemien hvor folk rev puslespill ut av hendene til butikkmedarbeidere:

– Jeg husker at jeg kunne stille ut 20 puslespill, og etter et par minutter var de borte. Enten fordi folk hadde bestilt dem på nett eller knabbet dem til seg i butikken, ler hun.

I dag er det ikke like kaotisk, men det bugner fremdeles av puslespill. De er stablet oppå hverandre på flere bord. Likevel kan ikke dette sammenlignes med utstillingene fra mars i fjor. Urke forteller om “Titanic”, en enorm stabel med puslespill som tok opp tre bord i mars i fjor.

Ser lyst på fremtiden

– Det var en god sommer for oss, en mye bedre sommer enn vi pleier å ha, sier hun. 

Pandemien har bydd på gode salgsår for begge bedriftene Journalen har snakket med. Urke er optimistisk med tanke på fremtiden, og håper at salgstallene har satt en presedens for kommende år. 

– Jeg tror at pandemien har fått folk til å innse at vi må ta vare på de butikkene som er i nærområdet vårt, sier butikksjefen.