Risiko for valgpåvirkning

Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) la i en pressekonferanse mandag fram sine vurderinger av risiko og trusler mot nasjonen. Både sjef for Etterretningstjenesten Nils Andreas Stensønes og sjef i PST Hans Sverre Sjøvold påpeker at spennvidden i risikobildet og sikkerhetsutfordringene er stor.

– Spionasje, digital etterretning og forsøk på spredning av masseødeleggelsesvåpen er blant de mest alvorlige truslene som statlige aktører vil representere i år, sier Sjøvold.

– Vi må ikke være naive

En av flere overhengende farer som nevnes under pressekonferansen, er en mulig påvirkning av det kommende stortings- og sametingsvalget høsten 2021. 

Russland og Kina trekkes frem blant land som søker å påvirke valgprosesser. Det kommer frem i Etterretningstjenestens rapport. Stensønes sier at det er en reell fare for at valgpåvirkning også kan skje i Norge, da det har skjedd i flere land i Europa og i USA.

– Det vil være naivt å tro at det ikke kan skje i Norge. Det er derfor vi har såpass mye fokus på det, sier Stensønes.

Ifølge rapporten har andre land blitt utsatt for påvirkning gjennom blant annet nettverksoperasjoner, provokasjoner og koordinert spredning av desinformasjon, i tillegg til skjevt vinklede nyhetssaker og desinformajson spredt på sosiale medier.

Monica Mæland (H) er enig i Etterretningstjenestens vurdering om at vi må være klar over risikoen for en mulig valgpåvirkning til høsten:

– Vi må ikke være naive, vi må ta våre forholdsregler, vi må forberede oss og vi må kjenne risikoen, sier Mæland under pressekonferansen.

PST-sjef Hans Sverre Sjøvold nevner også at etterretningstjenester ved flere anledninger har brutt seg inn i de digitale nettverkene til norske myndigheter og private virksomheter. Dermed kan stortingsvalget problematiseres gjennom digital spionasje og nettverksoperasjoner.

Digitalisering har gjort oss sårbare

Stensønes trekker også frem Etterretningstjenestens rapport FOKUS 2021 som vurderer digitalisering som en utvikling som har gjort oss sårbare. Dette er IT-angrepet på Stortinget et eksempel på.

Blant de digitale innbruddene norske virksomheter og private virksomheter har blitt utsatt for, nevnes datainnbrudd hos myndigheter som forvalter sensitiv informasjon. Dataangrepet på Østre Toten kommune blir, blant flere andre eksempler, flere ganger nevnt under mandagens pressekonferanse.

– Det digitale risikobildet er sjerpet, sier sjef i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Kjetil Nilsen.

Han påpeker at det kommer av den teknologiske utviklingen, som skaper sårbarheter for sikkerhetsarbeidet i offentlige og private virksomheter. NSM har det siste året håndtert en rekke parallelle, alvorlige og digitale hendelser. Disse viser at både fremmede stater og kriminelle aktører har evne til å ramme norske virksomehter. Dataangrepet mot Stortinget i høst er bare én av flere alovrlige hendelser. 

Andre eksempler han drar frem er Norsk Hydro, Helse Sør-Øst, Universitetet i Tromsø og Østre Toten kommune.

– Listen begynner å bli lang. Mange av aktørene er avanserte og må møtes med avanserte mottiltak. Det er viktigere enn noensinne at norske virksomheter er bevisst bredden i sårbarheten i egne verdikjeder. For eksempel når man skal vurdere å flytte digitale tjenester ut i “skyen”, sier Nilsen.

– Pandemien har gitt økt risiko

Nilsen påpeker videre at pandemien og dens medfølgende raske digitalisering av mange bedrifter også er en del av trusselbildet.

– Pandemien har gitt økt risiko, sier han.

Han er tydelig på at pandemiens nye digitale behov som fjerntilgang og hjemmekontor har gjort oss sårbare.

NSMs fullstendige rapport Risiko 2021 legges frem under en sikkerhetskonferanse i mars, men i en kortversjon av rapporten påpekes blant annet tiltak for å heve kompetansenivået vedrørende risiko rundt fremmed etterretning i forsknings-, utviklings- og teknologimiljøer. Sammendraget av rapporten ligger her.