Vil vurdere norskkunnskaper hos barnehagebarn

Regjeringen vil innføre plikt hos barnehagene om å vurdere norskkunnskap hos barn som går i barnehagen. Formålet med forslaget er å identifisere barn som har behov for oppfølging. Ifølge regjeringen vil barnet så tidlig som mulig, og ut fra sine egne behov, kunne få den hjelpen det trenger til å utvikle sine norskkunnskaper før skolestart. Lovendringsforslaget har høringsfrist 26. februar.

– Barnehagen skal tilrettelegge for mestring, ikke dårlig selvfølelse, forteller Qasim Ali, grunnlegger av interesseorganisasjonen for minioriteter, Minorg.

Gammelt forslag i ny innpakning

Forslaget har blitt presentert en gang før. For fem år siden ble endringen foreslått og avvist av Stortinget med en annen formulering. 

– Det er ingen som ønsker denne massekartleggingen. Barnehagelærere, foreldre, studenter fra barnehagelærer utdanningen og forskere vil ikke ha dette. Dette skaper uro i fagmiljøet nok en gang, forteller Ali. 

Professor i barnehagepedagogikk ved OsloMet Anne Greve, og Professor i pedagogikk ved OsloMet Solveig Østrem skriver i utdanningsnytt.no at regjeringens forslag om obligatorisk vurdering av barns norskkunnskap er faglig svak.

– Det er bemerkelsesverdig hvordan myndighetene bruker stadig nye retoriske grep for å få innført tiltak som bryter med barnehagepedagogikkens helhetlige tilnærming til omsorg, lek og læring og gjør barnehagen mer lik skolen, skriver de i debattinnlegget.

Fagfolket er skeptiske

Daglig leder i Nærsnes Kystbarnehage og masterstudent i barnehagekunnskap ved OsloMet, Aina Wøien er også skeptisk til forslaget.
– Vi er dyktige, modige og bevisste profesjonsutøvere ute i barnehagene. Nå må vi på nytt ta til orde for at barn ikke blir en del av storpolitikken, og renters-rente mentaliteten som dessverre preger oppvekstpolitikken i Norge, skriver hun i et bidrag hos barnehage.no.

Tiltaket skal, ifølge regjeringen forslag, forhindre at barna faller utenfor sosialt, og gi barna et bedre grunnlag for læring når de begynner på skolen. Høringen inneholder også et forslag om å presisere reglene om statlig tilsyn, klageinstans og veiledning overfor fylkeskommunene.

– Jeg tviler på at dette forslaget vil fungere i praksis. Spesielt når ingen ønsker denne massekartleggingen. Da det skaper uro i fagmiljøet, og fagfolk ikke vil dette, så tviler jeg sterkt på at dette vil være en del i å motivere barnehagelærere i arbeidet. Flere fra feltet poengterer jo at dette går imot barnehagens grunnverdier og barnets beste, forteller Ali.

Qasim Ali forteller videre at vi ikke har plass til at to- eller flerspråklige barn kan få et stempel som «dårlige i norsk»

– Dette er en svært viktig sak for oss da de fleste med minoritetsbakgrunn er tospråklige. Katrine Givæker sin doktoravhandling fra 2020 viser selv at barn ikke lærer norske ord ved å trene på det, men av å bli inkludert i samtaler, forteller Qasim Ali.
Ønsker økt bemanning

Qasim Ali foreslår økt bemanning som en bedre løsning for problemstillingen.
– I flere år har barnehagen kjempet for bedre bemanning. Vi opplever dette som en god løsning. Større personalgruppe og mindre barnegrupper. Dette vil føre til at flere barn blir sett og hørt, forteller han.

Han mener at personalet da vil få større handlingsrom til å føre handlinger og dialoger, som kan ha større betydning for barnets vokabular og språkforståelse.
– Samspill mellom både tospråklige og ettspråklige barn vil kunne støttes, utvikles og oppfølges, forteller Ali.